Her bor pasienter på møterom

På Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo må de ta i bruk møterom for å få nok døgnplasser på psykiatrisk avdeling.

– Vi har måttet henge opp gardiner for å unngå innsyn. Så har vi måttet trille inn ei seng på rommet og kanskje fjerne andre møbler for å få plass, sier Preben Angelsen som er spesialsykepleier ved avdelinga for rus og psykiatri.

Ved psykiatrisk døgnavdeling har de 74 sengeplasser. Da NRK var innom var det innlagt 79 pasienter der.

– En tredjedel av tida har vi overbelegg, sier Angelsen.

Færre sengeplasser

Det har vært en villet politisk utvikling at man i psykiatrien går mer bort fra sengeplasser og over til behandling på dagtid og oppsøkende team som hjelper pasientene hjemme.

I løpet av 20 år har antallet sengeplasser gått fra 5169 til 3275.

Nå er det politisk enighet om at nedskjæringene har gått for langt, og politikerne kappes om å love mer satsing på psykiatri.

I valgkampen gikk Jan Christian Vestre og Jonas Gahr Støre ut i VG og lovte 430 nye sengeplasser.

– Ut ifra de faglige fremskrivningene er det behov for om lag 430 døgnplasser de neste årene. Det garanterer vi som et minimum, sa de to til VG.

Forventet mer enn planer

Den 15. oktober kom regjeringa med forslag til statsbudsjett.

I budsjettet viser de til de samme 430 plassene de lovte i valgkampen, og skriver «(...) de regionale helseforetakene skal i 2025 levere en konkret og tidfestet plan for økning av døgnkapasitet i tråd med fremskrivingene, tilsvarende omtrent 430 døgnplasser.»

Høyre etterlyser handling og penger.

– I statsbudsjettet finner en ingenting til økte døgnplasser i det budsjettet som ligger nå, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Erlend Svardal Bøe.

Han mener regjeringa kunne kommet med et konkret tall på økning i døgnplasser, og ikke bare varslet planer.

– Vi ser at det kuttes i psykisk helsevern, i kapasitet, i barne- og ungdomspsykiatri. Og så sier regjeringa at de skal lage en plan for hvordan en skal øke kapasiteten. Problemet er at regjeringa fortsetter å utrede og utrede og utrede, sier han til NRK.

Opptrapping «de neste årene»

Helseminister Jan Christian Vestre understreker at han har gitt helseforetakene en frist til 1. november på å levere en plan for å øke døgnkapasiteten.

– Regjeringen ba allerede i sommer de fire regionale helseforetakene om å lage en plan for hvordan vi skal trappe opp døgnkapasiteten. Det står også tydelig i regjeringens budsjettforslag at denne planen skal innebære en opptrapping i tråd med faglige fremskrivninger. Det er om lag 430 plasser de neste årene.

– Hva betyr de neste årene?

– Jeg var tydelig overfor sykehusene på at vi har forventninger om at vi skal se resultater allerede i inneværende år. Og så skal dette være en konkret og tidfestet. Det vil si at man må vise hvordan dette skal trappes opp. Det er gjennom 2026, 2027, 2028 og årene som kommer etter.

– Hvor lang tid tar det før man får de 430 plassene? Er det i løpet av de neste fire årene?

– Vi har sagt i løpet av noen år, og det er jo fordi at ...

– Hva betyr «noen år»?

– Det vil vi få svar på 1. november. Når de fire regionale helseforetakene leverer sine konkrete planer. Så skal regjeringen ta stilling til de planene.

Snakket om plan for to år siden

9. juni 2023 la regjeringa Støre fram Opptrappingsplan for psykisk helse. Da meldinga ble behandlet i november samme år vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.»

To år seinere, under trontaledebatten i år, vedtok Stortinget det samme:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å øke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern i tråd med faglige framskrivninger.»

Nå har altså Vestre bedt helseforetakene komme med en konkret plan innen 1. november. Da er det opp til sykehusene om de finner penger innenfor budsjettene sine til å opprette nye døgnplasser i psykiatrien. Høyres Svardal Bøe har sett på 2026-budsjettet for sykehusene og skjønner ikke hvor sykehusene skal finne penger til dette.

– De pasientene som er mest sårbare innen psykisk helse, har ikke tida til å vente. Derfor forventer vi at det blir fulgt opp, og at en øker kapasiteten, sånn som regjeringa har lovt, men ikke holdt i statsbudsjettet.

– Men under Solberg-regjeringa gikk antallet døgnplasser ned med 550 plasser. Hvorfor skal vi høre på Høyre nå?

– Fordi det faglige grunnlaget har endra seg. Nå sier de faglige vurderingene at en må øke kapasiteten både på døgnplasser og på dagbehandling. Derfor er vi tydelige på at vi ønsker å øke antallet døgnplasser til de mest sårbare pasientene, sier Svardal Bøe.

Kan komme til å instruere sykehusene

Regjeringa mener at det finnes økonomisk handlingsrom til flere døgnplasser i budsjettforslaget for 2026.

– Vi mener at med dette budsjettforslaget, så vil sykehusene ha mulighet til å opprette flere døgnplasser. De må selvfølgelig prioritere, men en av de store prioritetene neste år kommer til å være å øke kapasiteten innen psykisk helsevern, også på døgnplasser.

– Er dette en sak det kan være aktuelt for deg å instruere helseforetakene, instruere dem til å opprette flere døgnplasser?

– Ja, vi har jo allerede i oppdragsbrevene sagt at nedbyggingen av døgnplasser skal stoppe. Jeg forstår at Høyre vil ...

– Unnskyld, nå spurte jeg om dere kommer til å instruere dem til å opprette flere døgnplasser? Ikke bare stoppe nedbyggingen, men opprette flere?

– Ja, vi har allerede instruert om at nedbyggingen skal stoppe. Det ser vi nå har bremset opp, og vi kommer også framover i oppdragsbrevene til å gi klare føringer på at kapasiteten skal bygges opp.

– Kommer du til å instruere om at kapasiteten skal bygges opp?

– Ja.