Hvorfor øker andelen som får avslag på hjelp for mer alvorlige psykiske lidelser? Høyre og Arbeiderpartiet har helt ulike forklaringer.
Publisert: 26.08.2025 08:24
Kortversjonen
- Andelen avslag på psykisk helsehjelp øker. Samtidig blir flere henvist til spesialisthelsetjenesten.
- Høyre og Ap er uenige om helsekøene. Jan Christian Vestre (Ap) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) beskylder hverandre for villedende bruk av tall.
- Helseministeren sier kritikken er grunnløs. Han viser til at spesialistene gjør faglige vurderinger, ikke politikerne.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Antallet som blir henvist til spesialisthelsetjenestenspesialisthelsetjenestenI tillegg til drift av sykehus og spesialistpoliklinikker omfatter spesialisthelsetjenesten ambulansetjenester, laboratorievirksomhet og finansiering av visse privatpraktiserende lege- og psykologspesialister., har gått i taket de siste årene. Bare i fjor var det nesten 48.000 flere som fikk henvisning til psykisk helsehjelp, enn ved regjeringsskiftet.
Men andelen som får avslag, øker samtidig kraftig.
Siden Støre-regjeringen tok over makten i 2021, har andelen som får avslag på behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser, økt med 10 prosentpoeng:
Men hva viser disse tallene egentlig? Og hva er forklaringen? Høyre og Arbeiderpartiet er rykende uenige.
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er på tynn is når han snakker om at helsekøene er på vei ned.
– Jeg synes det er kynisk å feire og nærmest spise bløtkake over at ventetidene går ned, når det viser seg at så mange aldri blir plassert i kø. Jeg synes virkelig det er kritikkverdig å bruke ventetider på den måten, sier hun.
Hun kaller regjeringens omtale av helsekøene et «valgkampstunt».
Flere får behandling
Men samtidig viser tallene at det er langt flere som får psykisk helsehjelp i dag, enn da Ap overtok makten.
Det har nemlig vært en rekordstor økning i antallet som blir henvist for å få behandling:
Avdelingsdirektør Marius Kurås Skram i Helsedirektoratet bekrefter overfor Aftenposten at det har vært en stor økning i antallet som får psykisk helsehjelp:
– I 2024 ble rundt 130.000 innbyggere tildelt rett til psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, mot 105.000 i 2018, sier han.
Skram understreker at det at langt flere har søkt seg til psykisk helsehjelp de siste årene, ikke nødvendigvis betyr at spesialisthelsetjenesten er riktig instans for å få behandling.
Et avslag på søknad til spesialisthelsetjenesten er ikke det samme som et avslag om søknad til psykisk helsehjelp.
– Det kan være at man mener hjelpen som kan gis i kommunen eller hos fastlege, er mest riktig for disse pasientene. Spesielt siden kriteriene for inntak ikke er endret, vil den mest sannsynlige forklaringen på økt andel avviste være at flere med milde symptomer henvises, sier han.
Avlagsbunken har vokst lenge
Andelen avslag begynte ikke å vokse ved regjeringsskiftet – den har steget jevnt og trutt lenge. De tre siste årene til Solberg-regjeringen økte andelen avslag med 5 prosentpoeng.
– Hvorfor gjorde ikke dere noe for å få ned andelen avslag mens dere satt i regjering?
– Vi ansatte 2600 personer i psykisk helse og rusbehandling i kommunene, og vi fikk over 400 flere psykologer. Men det var heller ikke godt nok. Vi må prioritere psykisk helse enda høyere, og det er en jobb å gjøre, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.
– Helseministeren er fullstendig skamløs når han reiser rundt og skryter av kortere ventetider – samtidig som stadig flere pasienter faktisk får nei til behandling, mener hun.
– Absurd lek med tall
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) reagerer kraftig på Høyres påstander.
Han viser til at helsetjenesten aldri har behandlet flere pasienter enn nå, samtidig som antall henvisninger til sykehusene har steget kraftig de siste årene.
– Tybring-Gjedde har ingen dokumentasjon for disse påstandene og bør holde seg for god til å dra debatten ned på dette lavmålet, selv om det er valgkamp. Noen av disse pasientene skal ha et behandlingstilbud utenfor kommunen, svarer Vestre.
Han mener det er grovt av Høyre å anklage overleger og spesialister i sykehusene for å nekte folk hjelp for å pynte på tallene.
– Dette er rent faglige vurderinger som spesialistene gjør, ikke vi politikere, sier han.
Vestre trekker frem at helsekøene i snitt er redusert med 14 dager det siste året, og sier det er over 30.000 færre i helsekø i dag sammenlignet med ved regjeringsskiftet.
Til det svarer Tybring-Gjedde at de aldri har anklaget helsepersonell for å nekte folk helsehjelp, og sier at de gjør sitt beste gitt rammene de har.
– Vi adresserer at helsepolitikken i fire år har gått i feil retning, med skippertak og jojo-styring som er umulig å forholde seg til. Det går direkte ut over pasientene og helsetjenestens kapasitet til å behandle, sier hun.