Henrik Asheim mener en så markant Høyre-leder som Erna Solberg ikke kan erstattes kun med en ny leder. Nå skal partiet ha sitt første sentralstyremøte etter valgnederlaget.
Publisert: 12.09.2025 09:36 | Oppdatert: 12.09.2025 09:56
Kortversjonen
- Henrik Asheim mener Høyre trenger flere tydelige lederprofiler samtidig når Erna Solberg går av som partileder. Han nevner Peter Frølich og Ine Eriksen Søreide som slike profiler, ved siden av seg selv.
- Asheim vil at Høyre definerer seg selv på nytt. Han advarer mot å kopiere andre partier.
- Han er kritisk til hvordan de håndterte Frps fremgang. Asheim tror velgerne ønsker tydeligere politisk styring.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det er i Aftenposten-podkasten «Ekstra Lars» at Høyres 1. nestleder Henrik Asheim tenker høyt og åpent om utfordringene Høyre står foran etter katastrofevalget.
Høyre endte opp med en oppslutning på 14,6 prosent – tredje dårligst siden krigen.
– Jeg tror ikke du kan overta etter en så markant leder som Erna har vært. Ikke bare for Norge, men særlig for Høyre, sier Asheim.
Han sammenligner det med da Gro Harlem Brundtland gikk av som Ap-leder i 1992.
– Du må erstatte det med et lag. Det må være flere mennesker enn bare én ny partileder.
Asheim trekker også en parallell tilbake til Høyres storhetstid på begynnelsen av 80-tallet.
– Høyre hadde ikke fått 32 prosent (Høyre fikk 31,8 prosent i 1981, red.anm.) hvis det eneste du forbandt med Høyre da, var Kåre Willoch, sier Asheim.
Høyres suksess i 1981 og 1985 (30,4 prosent) ble av mange knyttet til flere politikere, men kanskje først og fremst Kåre Willoch, som ble statsminister og den langt mer folkelige Erling Norvik (som var partileder fra 1974 til 1980, og som ble partileder på nytt 1984–86).
– Jeg tror man må venne seg til at vi kanskje vil ha flere tydelige profiler med lederposisjoner i partiet.
Asheim vedkjenner seg at han gjerne kan tenke seg å bli partileder. Han sier han ikke kommer til å si nei hvis valgkomiteen innstiller ham som Solbergs etterfølger.
– Og jeg mener det er helt greit å vise at vi har flere potensielle som kan ta over, sier han og trekker frem Peter Frølich og Ine Eriksen Søreide som to andre kandidater.
– Jeg tror PC for eksempel kan veldig fort være en del av den toppartiledelsen, også som partileder. Absolutt. Ine Eriksen Søreide vil være en del av den partiledelsen. Hun kan helt garantert være partileder og statsministerkandidat.
Han sier han ikke oppfatter at «vi er så forferdelig opptatt av» hvem som skal ha hvilken posisjon, men at alle tre er opptatt av å bygge et lag.
– Vi må definere oss selv på nytt
Asheim har klare tanker om veien fremover for Høyre. Han advarer mot at Høyre skal kopiere andre partier. Det mener han er å gå «rett i fellen».
– Vi må klare å definere oss selv på nytt. Vi må spørre oss selv: Hva må et borgerlig og konservativt folkeparti svare på frem mot 2029?
Han mener Høyre i valgkampen fremsto som forsvarere av systemet. Og at politikk-endringene partiet lanserte, egentlig var å «endre ting inni systemet».
– Ja, vi utviklet politikk, men vi har bare justert innenfor de boksene som allerede var satt, sier han.
Han sier det er større spørsmål som bør diskuteres.
Han mener Høyre må våge å tenke annerledes og nytt når veien fremover nå skal stakes.
– Verden har forandret seg på fire år. Spørsmålene er annerledes. Jeg tror det er en skepsis til det etablerte, sier han og legger til:
– De skjønner ikke hvordan det er mulig at vi har brukt 500 milliarder kroner mer på fire år, og toget står, og helsekøene er like lange.
Han mener Frps fremgang blant annet kan forklares med det:
– Jeg tror det er det Frp særlig har klart å fange opp. En følelse av at man må gjøre ting annerledes.
Han peker på klimapolitikken:
– Du trenger ikke å være mot klimaendringer for å stille spørsmål rundt klimatiltakene. Man må tenke litt annerledes og nytt.
Folk etterspør politisk styring
Han er kritisk til hvordan han og Høyres ledelse håndterte Frps fremgang på målingene det siste året. Høyre var større enn Frp på et snitt av målingene frem til november i 2024. Siden da har Frp vært størst på borgerlig side.
– Vi tok for lett på at Frp vokste og vokste. Vi stilte ikke spørsmål ved det. Det var litt sånn: «Så lenge det er borgerlig flertall, så går det bra.».
– Hva skal til for at dere skal lykkes, spør programleder Lars Glomnes.
– Det må oppfattes som reell fornyelse. Jeg tror folk likte det Høyre som de hadde stemt på tidligere. Men at de opplevde at det var litt det samme Høyre som stilte til valg igjen i år.
Han sier han tror folk vil ha politikere som er tydelige, som styrer:
– Folk etterspør egentlig tydeligere politisk styring. At politikerne faktisk styrer. At ikke det er systemet og byråkratiet som bestemmer.
- Interessert i politikk? Hør den politiske podkasten Aftenpodden hver tirsdag og torsdag, her i Aftenposten-appen eller hos podme. Eller følg Ekstra Lars for interessante intervjuer.