«Helhetsinntrykket er litt spakt»

Konservativt er bare forbokstaven når man skal beskrive innrammingen av Nintendos eventyrlige spill­serie «The Legend of Zelda».

Det er alltid den grønn­kledde Link som skal redde prinsesse Zelda og hele kongeriket.

Og i «Echoes of Wisdom» kommer han som vanlig sprettende med sitt skinnende sverd, denne gangen i den samme retro-nydelige innpakningen som nyversjonen av «Link's Awakening» fra 2019. Det er flott med digre åpne verden-spill som «Tears of the Kingdom», men disse mer begrensede Zelda-opplevelsene har også sin egen sjarm.

Spillet starter naturligvis med at Link skal redde Zelda, som er fanget i en mystisk krystall. Men han blir trukket inn i en annen dimensjon.

Nintendos Zelda-konvensjoner knuses samtidig med krystallen som prinsessen er fengslet i. Nå er det Zelda som er sjefen.

Duplikat-magi

Hoved­våpenet hennes er en trylle­stav som kan kopiere gjenstander og skapninger. Disse kan hun plassere hvor som helst, noe som gir hele spillet et puzzle-aktig preg.

Er kisten du vil åpne for høyt oppe? Plasser ut noen bokser og kanskje en trampoline.

Blir du omringet av fiender med sverd? Ta dekning bak noe og send ut dine egne slåss-kjemper.

Vil du til den andre siden av en avgrunn? Legg ut en seng eller to.

Det er en slags koseversjon av de kreative bygge­mulighetene i «Tears of the Kingdom», og den totale valg­friheten til å bruke hva du vil, når du vil, skaper et friskt og unikt særpreg.

Samtidig er det vanskelig å riste av seg følelsen av at bygge­mulighetene og kreativiteten i «Breath of the Wild» og «Tears of the Kingdom» er flere hakk mer spektakulære.

Det å sende ut en gigantisk morder-robot med roterende kjempe­sverd mot horder av fiender er heftigere enn å stå bak en busk og se på at en fugl hakker på fiender.

Både gøy og utfordrende

Her blir aldri «Echoes of Wisdom» direkte kjedelig, bare så det er sagt. Det er både gøy og utfordrende å pønske seg frem til kreative løsninger på oppgavene man møter.

Du får i grove trekk den samme engasjerende opplevelsen serien er kjent for. Grotter skal utforskes, skatter skal finnes, kjente og kjære byer skal besøkes, fiender skal nedkjempes og innbyggere trenger hjelp.

Det er med andre ord et tradisjonelt Zelda-spill dette her, selv om oppgaver løses på andre måter enn vanlig. Er du glad i serien, vil trolig «Echoes of Wisdom» også treffe godt.

Når ikke helt opp

Men jeg synes allikevel helhets­inntrykket er litt spakt sammenlignet med andre Zelda-opplevelser jeg har hatt. Muligheten til å gjøre en Link-transformasjon i korte perioder, og så valse over fiender med sverd, forsterker den følelsen.

Det er derimot mulig jeg er litt fastgrodd i konvensjonene til Nintendo her, og at Zeldas opplevelser ikke bør sammenlignes med Links eventyr direkte.

For «Echoes of Wisdom» er en kreativ, spennende og vellaget nytolkning av en verden, en spillopplevelse og en heltinne jeg er fryktelig glad i.

Sannelig på tide, kan man si. For Zelda har bestandig vært en viktig rollefigur. Hun var for eksempel det kraft­fulle hjertet i «Tears of the Kingdom». Hun var en tøff pirat i «Wind Waker».

Jeg er riktignok litt skuffet over at «The Legend of Zelda: Echoes of Wisdom» ikke når helt opp til mine favoritter i Zelda-serien.

Men det å se henne som den faktiske hoved­personen i et fullverdig Zelda-spill fra Nintendo er helt herlig.