Havnet i trenerknipe før Paralympics: «Bestakk» til seg australsk hjelp

– Oppkjøringen ble ikke som jeg tenkte eller håpet på, på godt og vondt, forteller Birgit Skarstein til NRK.

– På den gode siden har jeg fått trent mye med Australia, som er en solid ro-nasjon. På den mindre gode siden har jeg brukt veldig mye tid og krefter på helt andre ting enn faktisk sportslig opppkjøring.

Endringer hos det norske støtteapparatet gjorde at Skarstein måtte kaste om på planene kort tid før Paralympics. Roeren sto nemlig uten en tilgjengelig trener i Paralympics-oppkjøringen.

Skarstein har lagt ned de siste forberedelsene i Italia, hvor hun ble tatt inn i varmen av det australske landslaget, som også var på treningsleir der. En norsk matfavoritt ble avgjørende for at hun fikk innpass.

– Rent praktisk trenger jeg hjelp med å få båten på vannet siden jeg ikke kan bære den selv. Australia sa egentlig bare ja til å hjelpe meg med utstyret, men de har virkelig tatt meg under vingene og inkludert meg i alt de gjør, både faglig og sosialt. Så skal det sies at jeg har bestukket dem med norsk sjokolade, smiler hun.

Søt bestikkelse

– Jeg har en haug med sjokolade liggende her, men jeg har lovet datteren min å spare til jeg kommer hjem, sier Australias trener Chad King lattermildt.

Han hadde ingen betenkligheter med å slippe Skarstein inn i den australske leiren, da de ikke har noen direkte konkurrenter med det norske håpet.

– Det har vært viktig. USA er også her, men fordi de har to direkte konkurrenter med oss, ville det vært umulig å samarbeide. Vi gir ikke bort våre hemmeligheter til konkurrentene, sier King.

På kveldene har Skarstein strikket sokker til Curtis McGraths nyfødte. Han er en av Australias store favoritter i Paralympics, med gull fra både Rio de Janeiro og Tokyo på merittlisten.

I retur har McGrath valgt nordiske filmer på Netflix for å sørge for at Skarstein føler seg ekstra velkommen i deres leir.

– Birgit er en stor leder i den paralympiske bevegelsen. Du kan se at hun er profesjonell og metodisk i alt hun gjør. Og så er hun er flott person, roser McGrath.

Og så skader det ikke med litt norske søtsaker heller.

– Jeg er glad i sjokolade, så det var en fin gest, gliser han.

Mot slutten av oppholdet i Italia kom også den norske landslagstreneren Sebastian Baranzano til Italia for å hjelpe Skarstein frem mot Paris. Tidligere har også Olaf Tufte vært i Italia for å bistå.

– Gjorde fysisk vondt

Australia er blant verdens største ronasjoner, og sender flere roere til Paris. Skarstein er Norges eneste representant.

Derfor er hun full av takknemlighet over å ha fått innpass «down under».

– At jeg får jobbe med dem, er som om at en langrennsløper fra Mellom-Europa haddekommet til Norge og fått trent med det norske skilandslaget rett før vinter-OL.

– Det er gjennomprofesjonelt, energirikt og nyttig. De har vært veldig åpne, og jeg har fått kommet på innsiden, noe jeg har fått stort utbytte av, sier Skarstein.

Hennes første konkurransedag i Paris er 30. august. Om alt går etter planen ror hun finale 1. september, og det skal ikke stå på ambisjonene.

– Det hadde vært stort å ta medalje, og aller helst gull. Jeg fikk en fjerdeplass i Rio, og det gjorde fysisk vondt. De neste fem årene gjorde jeg alt jeg kunne for å komme på toppen av pallen.

Og det lykkes hun med. I Tokyo for tre år siden tok Skarstein en råsterk gullmedalje.

– Jeg skal ikke til Paris for å forsvare, men for å jakte. Det hadde vært rått å klare å ta en medalje til, sier hun.