Har villreinen i Setesdalsheiene ei framtid?

2 hours ago 2



Reinen og mennesket har en sameksistens på om lag en halv million år i Europa, riktig nok lengst med neandertalerne før våre forfedre entret verdensdelen fra Afrika for vel 50.000 år siden.

Det vil være en skikkelig nasjonal og internasjonal skamplett om det var mens vi var på vakt at en halv million år gammel felles reise med villreinen tok slutt, skriver tidligere villreinforvalter Tor Punsvik. Foto: Tor Punsvik

Arkeologer og genetikere kan gjennom sine mange funn fortelle at villreinen har reddet mennesket gjennom mange kuldeperioder i vår tid i Europa. Norge har det aller meste av vår europeiske villrein i dag, men nå er avhengighetsforholdet snudd. For det er vi som avgjør om vår lange felles reise i europeisk historie nå går mot slutten, og det er ser dessverre mørkt ut for ferden videre.

Foto: Jacob J. Buchard

Tor Punsvik

Jeg var de berørte fylkesmennenes (nå statsforvalterne) sin felles villreinforvalter i mer enn tre tiår for Setesdal Ryfylke, og halve tida også hovedansvarlig for Setesdal Austhei. Jeg satt også i ekspertgruppa som utarbeidet Kvalitetsnormen for villrein som Regjeringen vedtok i 2021, og som de 10 nasjonale villreinområdene våre ble klassifisert av våre fremste fagfolk i 2022. Resultatet var svært nedslående, og ikke uventet med skremmende tilstandsbeskrivelser.

Regjeringen kom i fjor med egen stortingsmelding om villrein, som beskriver den dystre situasjonen. Men når det kom til nødvendige tiltak, så oppfordret den i stor grad til frivillighet og viste liten vilje til å begrense verken lokaldemokratiets frihet til arealforvaltning, eller forstyrrende ferdsel. Politisk utfordrende temaer ble unngått ved å vise til behov for mer kunnskap, sjøl om intet dyr i landet er forsket mer på, og vi villreinkyndige veit det er kunnskap nok! Dessuten sier Naturmangfoldlovens § 9 klart at «føre-var»-prinsippet skal gjelde og komme naturen til gode når kunnskap mangler eller er svak. Det er det motsatte som skjer, dessverre.

Når det kom til nødvendige tiltak, så oppfordret den i stor grad til frivillighet og viste liten vilje til å begrense verken lokaldemokratiets frihet til arealforvaltning, eller forstyrrende ferdsel.

Villreinen er tilpasset tøffe klimaforhold, og klimaendringene som pågår er dårlig nytt for den. Store leveområder må til om dyra skal få dekket sine behov gjennom året, og siden vi er dens viktigste fiende, skyr den oss og flykter uansett hva våre motiver for å bruke fjellet måtte være. Helseutfordringene hos villreinen øker, og disse forsterkes av at hensynet til et husdyrhold gis forkjørsrett.

I og med villreinens behov for både ro og store arealer å vandre i, så utfordrer den de menneskelige ønskene som skal realiseres i fjellet. Vår internasjonalt unike frie ferdselsrett verdsettes høyt, den tas for gitt og kjempes for. Vår frie ferdsel utfordrer dyra med økende belastende forstyrrelser, og de siste tiårene har hyttebygging tatt helt av i og nær leveområdene til dyra. Setesdal Ryfylke er med sine enorme kraftmagasiner landets største batteri, til gavn for samfunnet, men med stor kostnad for villreinstammen. I tillegg huser denne skrinne heia belastningen med landets største tettheter av bufe.

Lokaldemokratiet synes å egne seg dårlig for å ivareta villreininteressene. Næringsinteressene er naturlig nok sterke og viktige for lokalsamfunnene, og de lokalpolitikere som skulle prioritere dyra foran disse, sliter med å få gjennomslag, og endog å bli gjenvalgt. Det er lite vits for Staten å moralisere over kommuner som prioriterer sine lokalinteresser, for det er nettopp Staten som må sikre at en lang vandring med villrein fortsetter inn i framtida!

Regjeringen kom med egen stortingsmelding i fjor, som påpeker de store utfordringene, men medisinen de foreskriver for å bedre situasjonen, baserer seg på menneskelig frivillighet og stadig stor grad av lokal bestemmelsesrett i arealforvaltningen. Vår internasjonalt frie ferdselsrett i utmark våget Regjeringen ikke å utfordre.

I oppfølgingen av stortingsmeldingen om villrein har Regjeringen sendt ut forslag til tiltakspakker for de større nasjonalt prioriterte villreinområdene på høring. Først ute var områdene i nordøst, Rondane, Knutshø og Sølnkletten. Under høringen ga de ansvarlige Statsforvalterne forslaget stryk, og skrev at tiltakene var på langt nær tilstrekkelige til å nå de målene som var satt for å bevare disse villreinstammene.

Nå er Regjeringens forslag til tiltak for Hardangervidda og de to Setesdalsområdene sendt på høring, med frist satt til 31. oktober. Her er det også mye ambisiøst festprat, og jeg merker meg følgende formulering i høringsnotatet: «Tiltaksplanene pålegger ikke kommunen eller fylkeskommunen nye oppgaver, men har tiltak der disse oppfordres til å være ansvarlig for gjennomføringen, enten alene eller sammen med andre. Disse tiltakene forutsetter at kommunene eller fylkeskommunene frivillig slutter seg til gjennomføringen.» Jeg vil anbefale alle med interesse og hjerte for Europas to sørligste villreinstammer å gå inn på Regjeringens nettsider eller www.villrein.no å lese og benytte muligheten for å gi høringsuttalelse.

Jeg minnes to årtier tilbake da miljøvernminister Helen Bjørnøy kalte villreinen for fjellets stavkirker. Det var også ei tid da vi som ivaretok villreinhensyn hos fylkesmennene (nå statsforvalterne) fikk gjennomslag i innsigelsessaker. Siden den gang er nasjonal arealforvaltning etter plan- og bygningsloven lagt til kommunalministeren, og landbruksministeren har overtatt det meste av forvaltningen av villreinbestandene. Endringsblindhet er noe de fleste av oss sliter med, men det vil være en skikkelig nasjonal og internasjonal skamplett om det var mens vi var på vakt at en halv million år gammel felles reise med villreinen tok slutt!

Read Entire Article