«Har tilstedeværelsen til en rockestjerne»

Det er to år siden Ramon sist stod på scenen på Slottsfjell.

Den gang hadde han albumet «Så klart det gjør vondt» under beltet. Med låter som «ok jeg lover», «17. mai» og «menn som meg» markerte han seg som en lengtende, higende og kjærlighetsfokusert artist.

I fjor fulgte han opp med platen «Torres Tivoli», som blant annet var bakteppet for hans utsolgte konsert i Spektrum.

Det er også bakteppet under årets Slottsfjell, på en usedvanlig varm sommerdag i Tønsberg.

Med seg på scenen har Ramón et fullt band og fire dansere. Førstnevnte løfter konserten, mens sistnevnte legger seg som et litt trangt lokk over artisten.

MUSIKK, SANG OG DANS: Ramón (nederst) har med seg et lekent band og en gruppe dansere til Slottsfjell-scenen.

Foto: Eskil Olaf Vestre / NRK

Kronjuvelen

«Rekk opp alle hender hvis du kom hit for å gråte».

Ramón åpner med låten «henda i været». Da jeg anmeldte artisten for to år siden, skrev jeg at han har det i kjeften.

Om mulig har han enda mer i kjeften i år.

Stemmen er så god, og «amerikansk» på et vis, at en blir fullt overbevist om at Ramón er typen til å legge melismer over «Bæ, Bæ, lille lam».

Vokalen hevder seg med glans over Ramón anno 2023.

Artisten overbeviser igjen og igjen med låter som «Smil Pent», såre «Jeg holder pusten til du drar» og «Menn som meg». Sistnevnte er ikke bare en stjerne på Ramóns livehimmel, men en kronjuvel i katalogen hans.

Å danse eller ikke danse?

Felles for alle de beste numrene er at danserne har tredd av scenen.

De er energiske, teatralske og til stede, men i festivalsettet brer de om seg som en liten stim rundt hovedpersonen. Det oppleves begrensende.

Der tanken nok er at de skal tilføre energi til et sett med mye omtale av ømme hjerter, er dette noe Ramón og bandet hans godt evner å mane frem selv.

Leken med gitarsoloer, keytar og generell utstråling trumfer det meste som skjer på scenen, bortsett fra artisten selv.

Et øyeblikk der danserne faktisk kommer til sin rett, er under landeplagen «17. mai» – en låt som lener seg på sin dansbarhet mer enn noe annet. På låter som «Skjorte & slips» treffer artisten allerede midt i allsangnerven, noe som løfter energien til publikum uavhengig av sceneshowet.

Det beste argumentet for å ha danserne der, virker å være at de kan avlaste Ramón i varmen.

VARMT: Både Ramón og publikum badet i sol i Tønsberg.

Foto: Eskil Olaf Vestre/NRK

Studie i divanykker

Sceneuttrykket til Ramón fremstår til tider som en studie i divanykker.

Ikke bare er det litt vindmaskin og podium, men det er attitude, mye hender og mye ansikt.

Skal en trekke internasjonale paralleller, frister det å si at Ramón strekker seg etter danseren og eksplosiviteten i Beyoncé, og etter formidleren i Adele.

Han får godt brukte triks, som det å lete etter et knust hjerte blant publikum, til å virke friskt og spontant.

Riktignok hjelper det at «jeg elsker deg, men» åpner med at Ramón peker ut venninnen sin i publikum og avslører at hun ble dumpet forrige tirsdag. Låten dedikeres til eksen, Sigurd (unnskyld for oppmerksomheten, Sigurd).

Den velkjente låten får ny giv med gitarsolo og tilhørende vokallek.

Når han avslutter settet med gjennombruddet «OK, jeg lover», danser han glatt og uanstrengt over scenen, tar seg en liten crowdsurf og blir spilt av med en bejaende gitar-outro.

Den ømme popstjernen har tilstedeværelsen til en rockestjerne, men det går tidvis tapt blant de mange kokkene på scenen.

Konsertsettet på drøyt en time blir rett og slett litt for travelt og trangt, med både et fulltallig band og fire dominerende dansere.

På festivalscenen er Ramón en stjerne som skinner sterkest alene.