4 hours ago
8
Rekordjevnt valg:
I 2024 kan USA ende på samme sted som i 1800. Det kan i teorien bety en svært uvanlig sammensetning i Det hvite hus.
Publisert 21.10.2024 22:58
Tirsdag er det amerikanske presidentvalget nøyaktig to uker unna. Årets valg ligger an til å bli det jevneste på 64 år.
– Det er første gang på over 60 år at ingen kandidat har ledet med fem prosentpoeng i løpet av valgkampen, sier Hilmar Mjelde.
Han er professor i statsvitenskap på Høgskolen i Vestlandet og ekspert på amerikansk politikk.
Professoren trekker paralleller til det uhyre jevne presidentvalget i 1960, da John F. Kennedy slo Richard Nixon med knappe 120.000 stemmer.
– Dette skyldes dels politisk polarisering. Polariseringen har låst velgermassen fast i to like store deler, mener Mjelde, som også trekker frem regjeringsslitasje som en mulig forklaring:
– Sittende regjeringsparti, altså Demokratene, klarer ikke å hente ut den valgfordelen det å ha presidentembetet vanligvis gir, påpeker professoren.
Begge kan få 269
For å vinne valget i USA, kreves det at man får over halvparten av de 538 valgmennene som er i spill. USAs neste president må altså få minst 270 valgmenn 4. november.
Samtidig er det noen scenarioer som fører til at begge ender på 269. Akkurat som i amerikansk idrett tilhører et uavgjortresultat sjeldenhetene i amerikansk politikk, men i år er muligheten definitivt til stede.
– Det kan absolutt skje. Det kan bli uavgjort, konstaterer TV 2s USA-ekspert Eirik Bergesen.
Også Mjelde mener sannsynlighetene for 269–269 er større enn på lenge, selv om det er langt fra det mest sannsynlige utfallet.
– Den er trolig større enn noen gang i nyere tid, gitt så jevnt valget ser ut til å bli. Men jeg tror sjansen er like stor eller større for at en av kandidatene vinner valgmannskollegiet med klar margin, sier Mjelde.
Dette gir uavgjort
Flere scenarioer kan gi 269 valgmenn til både Kamala Harris og Donald Trump. Dette er noen av utfallene som vil gi uavgjort:
- Harris vinner Arizona, Michigan, Nevada, Wisconsin og én av to valgmenn i Nebraska, mens Trump vinner Georgia, North Carolina og Pennsylvania.
- Harris vinner Arizona, Georgia, Nevada og Wisconsin, mens Trump tar Michigan, North Carolina og Pennsylvania.
- Harris vinner Arizona, Michigan, Nevada og Wisconsin og den fjerde valgmannen i Maine, mens Trump tar Georgia, North Carolina og Pennsylvania.
- Harris vinner Arizona, Georgia og North Carolina, mens Trump tar Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin.
Listen over mulige utfall får professor Mjelde til å rynke på nesen. Dersom Harris taper nordstater som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin–hvor demokratene historisk har et fortrinn–vil hun neppe vinne sørstatene Arizona eller Georgia, som typisk tilhører republikanerne.
– Generelt, så kan vi vente oss at Harris vil gjøre det best i vippestatene i nord, og Trump i sør og sørvest. Men sjansen er større for at Trump vinner nordstater enn at Harris vinner sørstater, slår Mjelde fast.
Eksperimenter med ulike utfall i kartet, eller få siste oversikt i TV 2s tallsenter:
Første gang siden 1800
Kun én gang tidligere har presidentkandidatene i et amerikansk valg endt uavgjort. Det skjedde i 1800, med Thomas Jefferson og Aaron Burr.
Hva som skal skje i slike ytterst sjeldne tilfeller, står nedfelt i det 12. grunnlovstillegget.
Hvis begge kandidatene mot formodning ender på 269, er det Kongressen som avgjør. Det er da opp til Representantenes hus å velge president, mens Senatet velger visepresident.
Historiker Hans Olav Lahlum sier at Republikanerne i så fall har en stor fordel, ettersom det er langt flere røde delstater enn blå.
– I Representantenes hus er det én stemme fra hver delstat som teller. Med alle forbehold om hvordan det kan svinge, har Republikanerne med den tellemåten nesten alltid i nyere tid hatt flertall i huset, forteller historikeren.
Utrolig utfall
Om du fortsatt henger med på de potensielle utfallene ved et uavgjort valgresultat, kan historiker Lahlum fortelle om et helt ellevilt scenario:
Det republikanske flertallet i Representantenes hus kan utnevne Donald Trump som president, mens det demokratiske flertallet i Senatet kan velge Tim Walz til visepresident.
–Hvis det skulle bli 269-269, tror jeg man skal legge til grunn at det vil bli Trump og Vance, sier Lahlum.
–Dette er nok en hypotetisk diskusjon, men det er teoretisk mulig, legger han til.
Hypotetisk eller ei, USA har faktisk hatt en president og en visepresident fra hvert sitt parti tidligere. Det er riktignok lenge siden.
Abraham Lincoln, som representerte Republikanerne, valgte for eksempel demokraten Andrew Johnson som sin visepresident i 1864, i et forsøk på å forene USA etter borgerkrigen.
– Det skjer oftere på delstatsnivå, sier Lahlum, og nevner North Carolina, hvor demokraten Roy Cooper er guvernør og republikaneren Mark Robinson er viseguvernør.
– Mest sannsynlige utfallet
Det er viktig å merke seg at det er den nye Kongressen som skal avgjøre, altså den som blir tatt i ed 3. januar 2025.
Hvis det hadde vært opp til den nåværende Kongressen, ville Trump med all sannsynlighet endt opp i Det hvite hus også med 269 valgmenn, siden Republikanerne har flest delstater.
Til tross for uhyre jevne målinger mellom presidentkandidatene, er Mjelde derimot tydelig på at en knusende seier er mer sannsynlig enn uavgjort.
– Det mest sannsynlige utfallet er klar seier i valgmannskollegiet til en av kandidatene, mener Mjelde.
Professoren tror det er gode muligheter for en gjentakelse av valgresultatet i 2016, både med tanke på fordeling av stemmer, valgmenn og seierherre.
– Det kanskje mest sannsynlige utfallet per i dag, er at Harris får flest folkestemmer, men at Trump vinner valgmannskollegiet, mener Mjelde.
I 2016 fikk Hillary Clinton nesten tre millioner flere folkestemmer enn Donald Trump. Likevel var det republikaneren som vant valget, med 304 valgmenn mot demokratens 227.
I tillegg føler professoren seg trygg på at vi blir vitne til en reprise fra forrige valgnatt:
– Trump kommer til å erklære seier i løpet av valgnatten, uansett. Jeg tror Demokratene vil akseptere en Trump-seier, men Republikanerne kommer ikke til å akseptere en Harris-seier, sier Mjelde.
English (US)