2 days ago
15
Gangfelt-boksene:
Når du venter på grønt lys ved gangfeltet – trykker du på gangfelt-boksene eller «vet» du at det ikke gir noen effekt?
Publisert 03.07.2024 09:41
Du er sent ute til jobb og rekker akkurat ikke den grønne mannen på den travle veistrekningen.
Rødt lys. Tiden går. Det blir aldri grønt og det føles som en evighet.
Skal jeg lure meg imellom de to bilene? Jeg kan rekke det hvis jeg småjogger. Eller skal jeg trykke på gangfelt-boksen i håp om raskere grønt lys?
Men blir det egentlig det? Blir det faktisk klart raskere om man trykker på boksen eller har det ingen effekt?
TV 2 gir deg svaret.
– Merket på boksen
Har du først og fremst notert deg at det finnes to ulike bokser?
Det bekrefter Statens vegvesen og bymiljøetaten i Oslo kommune til TV 2.
– Det er to forskjellige typer bokser. Den ene må du trykke på for å få grønt lys. Den andre er kun lydsignal, og fotgjengeren får grønt signal uavhengig om du trykker. Den gir kun lyd.
Det skriver Monica Olsen, presseansvarlig i bymiljøetaten i Oslo kommune, før hun legger til det åpenbare:
– Det er merket på boksen dersom du skal trykke.
Det betyr at det hjelper ikke å trykke på boksene med knapp på undersiden, utenom for en spesiell gruppe mennesker.
– Knappen på undersiden er montert for å gi blinde og svaksynte hjelp til å vite hvilket signal det er for fotgjengeren. Ved undertrykk får de lyd som varsler om det er rød eller grønn mann, forteller Olsen.
– Slike bokser gir også lyd hele døgnet, i motsetning til den andre som kun gir lyd på dagtid.
Ok. Da vet vi det. Men er det noen andre ting man trenger å vite?
Absolutt.
Trykk utenfor sentrum
Men den ene type boksen som gir grønt lys raskere, gjør ikke det overalt. Det er nemlig forskjell på hvor i byen og landet du befinner deg.
– Generelt så er det ikke nødvendig å trykke i Oslo sentrum. Her kommer alle signallysene inn i sin fase. Utenfor sentrum må man trykke dersom du skal over, forklarer Olsen.
Det er fint å vite. Er det slik i hele landet, mon tro?
– Det er vegmyndigheten i de ulike byene som sitter på informasjon om virkemåten til sine signalanlegg, svarer kommunikasjonssjef i Statens vegvesen, Kjell Solem.
Det er kommunene som har ansvar for drift på kommunale veier. Statens vegvesen har ansvaret for større veier som riks- og europaveiene, hvor det riktignok er færre lysregulerte gangfelt.
I Oslo-området sørger Bymiljøetaten for cirka 330 anlegg på kommunale veier, mens Statens vegvesen råder over cirka 60 anlegg.
Pass på dette: – Kan få bot
– Må ta høyde for lokale forhold
Men hva med på nattetid?
Har du noen ganger gått hjem fra byen eller kanskje du skal på et tidlig fly, og trykket på knappen for så å få grønt lys med en gang?
Eller ikke trykket og stått i evigheter?
Solem i Statens vegvesen forklarer at det er antall gående som legges til grunn, når det bestemmes om man må trykke på en knapp for å få grønn mann.
– Dersom det er gående som krysser i tilnærmet hvert omløp, er det hensiktsmessig at grønn mann gis automatisk, svarer Solem og legger til:
– Det gir et bedre tilbud for gående ved at de slipper å trykke på en knapp, uten at det påfører andre trafikanter unødige forsinkelser.
Olsen i Oslo kommune forklarer videre:
– Når man bestemmer grønntid tar man høyde for lokale forhold som stigning, hastighet, antall syklende, andel tunge kjøretøy og så videre.
– Så det er lenger grønt lys om det eksempelvis er 10 lastebiler som skal kjøre over gangfeltet?
– Det er basert på den tiden det tar for en person å krysse veien, og med en variasjon i forhold til stedlige forhold, mengde fotgjengere og lignende, svarer Olsen.
– Utover det har vi en sikkerhetstid i forhold til kjørende som er avhengig av hastighet på kjørende og geometri i krysset.
Så, ble du klokere på disse gangfelt-boksene?
English (US)