3 weeks ago
21
– Er det TV 2 som betaler?
Uføre Gro Skjæveland (47) vitser på vei ut av døra.
Ærendet er grønnsaker, og Skjæveland vet nøyaktig hvor hun skal.
Ikke én eneste beslutning som har med penger å gjøre skjer uten møysommelige vurderinger.
Tallene på kvitteringen bestemmer alt.
Å handle frukt og grønt på en ordinær dagligvarebutikk er uaktuelt. Derfor blir Internasjonalt Matsenter på Hillevåg i Stavanger redningen.
Matvareprisene har steget over lang tid. Bare de siste tolv månedene har de økt med 4,5 prosent.
En normal prisvekst skal ligge på to prosent.
For Skjæveland er prisøkningen dramatisk.
Kan ha kun 1000 kroner
– Jeg får inn 20.795 kroner, og hver måned går det ut 18.900 kroner i faste utgifter, sier hun.
Det gir 1895 kroner igjen å leve på i måneden.
– Jeg må jo ha litt utenom mat også. I snitt har jeg mellom 1000 og 1600 kroner å bruke på mat. Det er helt horribelt, forteller Skjæveland.
Skjæveland har en bindevevssykdom, og er avhengig av rullestol for å komme seg rundt.
Hun har fått et kosthold anbefalt av legen grunnet sykdommen. Det beskriver hun som «umulig å følge», fordi hun rett og slett ikke har råd.
Sper ut medisinene
Det er ikke bare mat hun må ta seg råd til, men også medisiner, og en rekke av disse kommer ikke på blå resept.
Av og til har hun ikke råd til å kjøpe medisinene hun trenger for en måned.
– Da sper jeg det ut til annenhver dag.
Skjæveland forsøker å holde tårene tilbake.
– Det går bare ikke helt opp.
Økt med over 30.000
TV 2 har sjekket hvor mye forskningsinstituttet SIFO beregner at husstander bruker på mat per måned.
Vi har sammenlignet årets tall med tall fra 2021 for å vise hvor mye mer enslige, og en familie på fire, må regne med å bruke på matbutikken.
- For en enslig kvinne mellom 31 og 50 år havner matbudsjett på 3850 kroner i måneden.
- Det er 750 kroner mer i måneden enn i 2021. Årlig utgjør det 9000 kroner mer i året.
- For en familie på fire, med to voksne og to barn, ett mellom seks og ni år og ett mellom 10–12 år, havner matbudsjett på 14.400 kroner.
- Det er over 2700 kroner mer i måneden enn i 2021.
- Årlig utgjør det over 32.000 kroner mer i året.
– Dramatisk
Prisøkningen har vært dramatisk de siste årene, mener Alexander Schjøll som forsker på matforbruk ved Oslo Met.
– Det har vært helt spesielt, særlig de siste to årene. Vi har ikke sett matpriser som øker så mye før, sier Schjøll.
Han forteller også at SIFOs beregninger ikke er helt nøyaktige, og at man i praksis må beregne enda høyere utgifter på mat.
– Prisene i SIFOs budsjetter er ikke justert siden mai. Derfor er nok den realistiske beregningen enda høyere, sier han.
– Det er dramatisk. Nå falt jo prisene fra juli til august, men det gjør de normalt sett hvert år. Det er fordi matprisene øker veldig mye i juli.
Han har derimot en nedslående beskjed til alle som håper at maten skal bli billigere fremover.
– Selv om økonomien på mange måter er ventet å bli litt bedre fremover blir ikke nødvendigvis maten billigere.
– At kronekursen er dårlig, gir direkte utslag for importerte varer. Med mindre krona styrkes tror jeg dessverre ikke at vi kommer til å se billigere mat i butikkene, sier han.
Strenge rutiner
I leiligheten på Ullandhaug i Stavanger teller hver smule.
Fløte som er i ferd med å bli gammel går i frysen. Grønnsaker som har sett bedre dager blir most til nye formål. Én middag kan gi mat i dagevis.
– Du skjønner at jeg tenker over alt jeg gjør, sier Skjæveland og viser frem gårsdagens måltid.
Det er gammel paprika blandet med olivenolje, sammen med kylling som panert med et knust knekkebrød.
Favoritten er likevel en blokk med sei til 29 kroner.
– Med den kan jeg lage ti middager, hevder Skjæveland.
– Nei se der, bryter hun ut.
– Nå har den steget i pris. 36,90 koster den nå.
Lange køer
Skjæveland er ikke alene. Fattighuset i Oslo jobber med å hjelpe vanskeligstilte mennesker og dele ut matposer.
Sekretariatsleder ved Fattighuset, Lasse Storvik, er ikke overrasket over at mennesker på trygd har lite penger å bruke på mat.
–Men 1000 kroner i måneden er sjokkerende. Så lite har vi ikke sett på en stund.
Mange som besøker Fattighuset er uføretrygdet.
– De bruker nesten alle pengene sine på faste utgifter og mat. Andre ting må prioriteres bort helt, sier Storvik.
Fattighuset er blant organisasjonene som i lang tid har slitt med sprengt kapasitet.
Økte matpriser fører til at de har langt færre middager å dele ut. Nå må de prioritere hvem som får hente matposer.
Storvik mener kårene for de som går på trygd må bli bedre.
– Vi har allerede anbefalt regjeringen om at livsoppholdssatsene må samsvare med SIFO, sier han videre.
– Skal stille opp
TV 2 har kontaktet Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Vi har stilt dem hva de mener om Skjævelands situasjon, og at stadig flere sliter økonomisk nå.
Statssekretær Ellen Bakken (Ap) svarer følgende i en epost:
– Vi skal stille opp for de som trenger det
mest. Alle skal være trygge på at nødvendige utgifter dekkes dersom man ikke
kan forsørge seg selv.
Hun mener regjeringen har gjort enkelte grep for å hjelpe til.
– Velferdssamfunnet er vårt felles sikkerhetsnett, og vi har gjennom de siste tre årene økt satsene for mange av gruppene som har minst, sier Bakken.
Ellers har politikeren et alternativ.
– For de som ikke klarer seg med arbeid eller trygd, kan supplerende sosialhjelp være et alternativ.
English (US)