Hannah (24) reagerer på kommunens tilbud: – Det er jo helt sjukt

Hannah Lunden fikk en ryggmargsskade og ble lam etter en rideulykke for ti år siden. Hun må ha hjelp til det aller meste. Likevel lever hun i dag et sosialt liv og jobber 40 prosent.

Det er mye latter og energi rundt 24-åringen fra Agder.

I et Teams-møte på jobben skal Hannah lage en hjertehilsen med fingrene. Fordi hun er lam i fingrene, får hun hjelp av sin assistent.

I likhet med rundt 4000 andre her i landet får Hannah brukerstyrt personlig assistanse, BPA.

Men det er store forskjeller i tilbudet kommunene gir, noe Hannah fikk erfare da hun ville flytte til Kristiansand for å studere.

Der risikerer hun å måtte være alene i leiligheten 19 timer i døgnet. Det å treffe venner eller være med på aktiviteter, vil hun bare få hjelp til tre timer i uken.

Kommunen foreslår at hun kan benytte trygghetsalarm dersom hun trenger hjelp «i aleneperioder».

Studieplaner

I dag bor Hannah i Gjerstad kommune. Nå vil hun ha seg en utdanning og studere psykologi i Kristiansand. Det viser seg å være veldig vanskelig.

Hvis hun flytter til Kristiansand, halvannen times biltur fra Gjerstad, får hun under en tredel av BPA-timene hun har i dag.

Kristiansand kommune tilbyr fem timer BPA om dagen, eller 37 timer i uka. Vedtaket fra kommunen beskriver detaljert hva assistentene kan hjelpe til med.

Hvis assistenten er syk, spesifiserer Kristiansand kommune også at hun skal få hjelp til to toalettbesøk per dag og å skifte sittestilling fem ganger om dagen.

– Hva tenker du om tilbudet fra Kristiansand?

– Det er jo helt sjukt at man får ett tilbud i én kommune, og i neste kommune så får man et helt annet tilbud. Jeg har jo akkurat samme behov uansett om jeg bor i Gjerstad eller Kristiansand.

– Hvordan blir ditt liv hvis du skulle hatt hjelp 37 timer i uka?

– Det ville blitt noe man kaller et overlevelsesvedtak. Jeg ville bare klare å komme meg opp av senga og få hjelp til veldig basale ting som å ta seg en dusj og gå på do.

– Ikke mulighet til å faktisk leve

– Kan du flytte med assistenter 37 timer i uka?

– Jeg kan ikke det. Det er to og en halv time morgen og to og en halv time kveld.

Lunden reagerer også på hvor mange timer som er satt av til fritidsaktiviteter i tilbudet.

– Jeg har fått tre timer i uka til å være sosial. Alle som kjenner meg, vet at det er minst det som er behovet hver dag.

Lunden sier flytting ville medført en helt annen hverdag enn i dag.

– En ting er de basale behovene. Det er å gå på do, lage mat og ta seg en dusj. Men det å faktisk kunne leve, det har man ikke muligheten til.

Livet i dag

I hjemkommunen Gjerstad får hun i dag hjelp av en assistent fra klokken 8.00 til klokken 23.00 hver dag. Til sammen får hun 16 timer med BPA hver dag, eller 113 timer i uka.

Lunden jobber med BPA og bruker erfaringene i jobben. Her lager hun og kollegaene hennes en TikTok-video:

Lunden jobber som relasjonskonsulent i «Prima Assistanse». Jobben innebærer godt over 100 reisedøgn i året.

– Jeg jobber med å bruke min egenerfaring med å leve med BPA til å spre kunnskap til alle som enten har behov selv, eller som jobber rundt om i systemene. Alt fra kommuneansatte, politikere, Nav, bedrifter eller assistenter og arbeidsledere.

Kristiansand svarer

Hannah har løst Kristiansand kommune fra taushetsplikten, og Brede Skaalerud, helse- og mestringsdirektør, svarer på vegne av kommunen.

– Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saksbehandlingen, men er trygg på at vi har hatt en nøye og grundig vurdering, sier Skaalerud.

– Men hvorfor får hun så mye mindre BPA av Kristiansand enn av Gjerstad?

– Vi er nødt til å holde oss til at hver enkelt får det som faller innenfor nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er det lovmessige grunnlaget for BPA per i dag. Det vil her si personlig og praktisk bistand, samt støttekontakt.

Han sier Kristiansand kommune ikke er kjent med hvilken vurdering Gjerstad kommune har gjort.

– Hvis noen skal få mer enn nødvendige tjenester, utfordrer vi det viktige prinsippet om at alle brukere med like behov skal behandles likt. Å få tjenestene levert som brukerstyrt personlig assistanse utløser ikke rett til flere timer enn en ville fått ved ordinære helse- og omsorgstjenester.

Hannah Lunden har klaget på tilbudet fra kommunen.

– Vi er opptatt av at dersom det er brukere som ikke er fornøyd med vedtaket, at de benytter seg av klageadgangen til Statsforvalteren. Nå vil Statsforvalteren vurdere, og det forholder vi oss til, sier Skaalerud.

Selger leilighet

Før Hannah fikk tilbudet om BPA, hadde hun forberedt seg på et liv som student i Kristiansand.

Med hennes funksjonshemning, trengte hun en bolig som er tilpasset hennes behov. Derfor startet hun med å kjøpe seg leilighet.

Hun har pusset opp badet og gjort leiligheten klar.

Nå føler hun at alt er usikkert og tør ikke sitte med leiligheten. Derfor har hun lagt den ut for salg, før hun har rukket å flytte inn.

– Jeg tenkte jeg skulle være veldig smart å kjøpe leilighet først, så søke om BPA, og så søke studier.

Forskjellene bekymrer

De store ulikhetene i Kommune-Norge bekymrer helse- og omsorgsministeren.

– Alle mennesker i vårt samfunn skal ha lik rett til deltakelse, og personer med funksjonsnedsettelse har rett til assistanse. Derfor har vi sendt ut et rundskriv til alle kommuner i Norge, der vi minner dem om hvilke plikter de har og hvilke rettigheter innbyggerne har.

– Hvordan skal man sikre et mer likeverdig tilbud?

– Det handler om at det er god kompetanse i kommunene, at man kjenner regelverket godt, at en vet hva innbyggerne har rett på. Så handler det om at det er tilgang på assistenter, og at det er økonomi til å finansiere ordningen.

Han trekker fram at dette er et offentlig ansvar.

– Mennesker med funksjonsnedsettelse bør være trygge på at de får hjelp og tilbud om assistanse når de har behov for det.

Kjent problemstilling

I 2021 la et offentlig utvalg fram utredningen «Selvstyrt er velstyrt» med forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.

Allerede den gang pekte utvalget på utfordringene med at det er store forskjeller fra kommune til kommune: I utredningen står det blant annet at «det er uheldig at variasjonene er så store» og at «variasjonene fører til store forskjeller mellom funksjonshemmede».

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Erlend Svardal Bøe, mener det er på høy tid at ulikhetene rettes opp. Han har stilt spørsmål til helse- og omsorgsministeren og etterlyser en stortingsmelding med forslag til hvordan situasjonen kan bli bedre.

– Det virker som at regjeringa ikke vil legge fram en melding om BPA til Stortinget som gjør at Stortinget kan gjøre forbedringer.

Han mener det er avgjørende.

– BPA skal være et likestillingsverktøy som skal sørge for at folk kan delta i samfunnet og i hverdagen på lik linje som mange andre.

Helse- og omsorgsministeren sier arbeidet tar tid.

– Vi jobber med stortingsmeldingen. Det er store og ganske kompliserte spørsmål. Det er et omfattende utredningsarbeid som gjøres.

Han kan ikke si når meldingen er klar.

For Hannah betyr de store forskjellene at studiedrømmen er satt på vent.