«Håndteringen av alt dette de siste månedene står til stryk»

Lyngdal IL er en grunnpilar i lokalsamfunnet. Den er helt avhengig av tillit for at de foresatte skal føle trygghet for å sende sine håpefulle inn som en del av det fantastiske miljøet på stadion. Nå må ledelsen i klubben innse at den rystes i grunnvollene. Som en av mange dugnadsarbeidere gjennom nesten 20 år; blir man oppriktig svært lei seg når man nå ser konflikten som har oppstått i kjølevannet av at en ny person er siktet i en ny overgrepssak.

Det er bare en ting å gjøre; det er å legge seg paddeflat, beklage på det sterkeste at denne saken har man ikke klart å håndtere og så må man trekke seg.

Livets skole har lært en at det å stikke hodet i sanden når det er motvind, er en dårlig strategi. Mangel på tillit i lokalsamfunnet er ekstremt uheldig, det har alltid vist seg at det tar lang tid og bygge noe opp og at det er fort gjort og rive noe ned.

Når man er i kampens hete, er vi alle bare mennesker og det kan fort bli tatt feil avgjørelser. Nå som tiden har gått må man si at det har blitt valgt en uholdbar strategi. Selv om en ikke har innsyn i hele bildet, fremstår det fra utsiden som at man har valgt en helt feil måte og håndtere dette på. Man har hatt en annen overgrepssak for ikke lenge siden, hvor vedkommende ble dømt. Så kommer det ett kraftig varsel og det blir ikke tatt tak i umiddelbart. Man har latt snøballen bli til snømann. Hele livet dreier seg om prioriteringer. Utover høsten fremstår det hele tiden som en strategi om og ligge lavt i terrenget. Ja, det er riktig at politiet gjør sitt arbeid, hvor det i denne siste saken i øyeblikket foreligger en siktelse og lekkasjer fra saken tyder på betydelige innrømmelser fra siktede.

Idrettslaget har gjennom en nesten 100 år lang historie vært tuftet på dugnad. Utallige fantastisk flotte mennesker har ødslet av sin fritid for og bidra og gjøre stadion til det fantastiske stedet det er. Hver eneste gang en har gått inn på Stadion har man følt på en glede over og kunne vært med og bidratt litt, til at en selv og andre kan ha det gøy, og ta med seg gode opplevelser videre i livet.

Det som har skjedd nå med at leder av cupkomiteen til Lyngdal Cup, William Foss, er satt på sidelinjen, det er bare ekstremt trist. Det at man ikke kan kommunisere og finne løsninger er helt uholdbart.

Det er viktig å være raus. Det er en av de største egenskapene ett menneske kan ha. Lyngdal IL kan ikke leve med 2 overgrepssaker på kort tid, samt en konflikt med bautaen William Foss. Håndteringen av alt dette de siste månedene står til stryk, det er en tid for å innrømme når en har gjort feil.

Still plassene til disposisjon, hold hendene høyt i været og beklag og beklag enda mer, gå i dialog med presse og næringsliv og aller viktigst: Ha tett dialog med de fornærmede for overgrepene.

Da kan tilliten igjen møysommelig bygges opp. Lyngdal som samfunn har ikke råd til ett stadion miljø som ikke er den beste utgaven av seg selv. Lyngdal IL er selve livsnerven i lokalsamfunnet.

Med vennlig hilsen

Svein Ola Bråthen