Handlingsregelen må ikke stå i veien for en kraftig økning av Norges støtte til Ukraina

Norge bør kraftig øke sin støtte til Ukraina, mener Knut N. Kjær, tidligere leder for Oljefondet, og 46 andre i et opprop. Foto: Espedal, Jan Tomas / Aftenposten

Ved å gi Ukraina det landet trenger i krigen mot Russland, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre.

Undertegnede samfunnsøkonomer tar til orde for en kraftig økning av Norges støtte til Ukraina. Våre politiske ståsteder kan variere, men vi står sammen om de grunnleggende demokratiske verdiene som den ukrainske nasjonen nå kjemper en desperat kamp for. Norge må øke støtten kraftig av flere grunner. Vi vil fremheve to forhold:

• Dersom Russlands angrep ikke stoppes, vil det innebære en eksistensiell trussel mot frihet og demokrati, ikke bare i Ukraina, men i hele Europa, medregnet Norge.
• Vårt land står i en særstilling som finansiell stormakt i Europa. Det krigspregede gassmarkedet i 2022–23 ga staten, ifølge Finansdepartementet, en merinntekt på 1270 milliarder kroner, hovedsakelig betalt av våre europeiske naboer. Dette er penger vi mener må deles med våre brødre og søstre i Ukraina.

En støtte til Ukraina i den skala vi mener er krevet av oss, vil bryte med handlingsregelen slik den er blitt praktisert frem til nå. Men det vil ikke være i strid med intensjonen med handlingsregelen. Tvert imot – ved å gi Ukraina det landet trenger for å motstå overmakten, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre: Bidra til å sikre et godt liv for våre etterkommere.

Vi oppfordrer derfor Stortinget og regjeringen til å foreta en kraftig økning i støtten til Ukraina.

Følgende samfunnsøkonomer har undertegnet denne teksten:

Knut N. Kjær, professor II, NMBU

Einar Lie, professor ved IAKH, UiO

Karen Helene Ulltveit-Moe, professor og instituttleder, Økonomisk institutt, UiO

Gaute Torsvik, professor, Økonomisk institutt, UiO

Karine Nyborg, professor, Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden, professor, Økonomisk institutt, UiO

Michael Hoel, professor emeritus, Økonomisk institutt, UiO, partner Vista Analyse

Steinar Strøm, professor emeritus, Økonomisk institutt, UiO

Katinka Holtsmark, postdok, Økonomisk institutt, UiO

Martin Blomhoff Holm, førsteamanuensis, Økonomisk institutt, UiO

Ragnhild Schreiner, førsteamanuensis, Økonomisk institutt, UiO

Kjetil Storesletten, professor, University of Minnesota

Håvard Halland, professor, University of Edinburgh

Klaus Mohn, professor og rektor, Universitetet i Stavanger

Mari Rege, professor, Universitetet i Stavanger

Ola Kvaløy, professor, Universitetet i Stavanger

Alexander Cappelen, professor, NHH

Bertil Tungodden, professor, NHH

Gunnar S. Eskeland, professor, NHH

Kjell Gunnar Salvanes, professor, NHH

Lars Sørgard, professor, NHH

Ola Honningdal Grytten, professor, NHH

Dagfinn Rime, professor, BI

Gisle James Natvik, professor, Bi

Jon Fiva, professor, BI

Øyvind Bøhren, professor emeritus, BI

Arne Jon Isachsen, professor emeritus, BI

Erling Steigum, professor emeritus, BI

Knut Anton Mork, professor emeritus, NTNU

Arild Sæther, professor emeritus, Agder Academy of Sciences and Letters

Haakon Vennemo, partner, Vista analyse

Åsmund Sunde Valseth, partner, Vista analyse

Erling Holmøy, forsker, SSB

John Dagsvik, forsker, SSB

Olav Slettebø, seniorrådgiver, SSB

Thor Olav Thoresen, forsker, SSB

Oddbjørn Raaum, forsker, Frischsenteret

Simen Markussen, direktør, Frischsenteret

Bjart Holtsmark, samfunnsøkonom (dr.philos..)

Jan Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen

Knut Løyland, samfunnsøkonom

Lars Eivind Haartveit, samfunnsøkonom

Nils Eilert Sørgaard, samfunnsøkonom og antikvar

Nils Terje Furunes, samfunnsøkonom

Per Richard Johansen, samfunnsøkonom

Pål Sletten, samfunnsøkonom

Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita