Han gjentok budskapet 15 ganger. Det var ikke tilfeldig.

Ståle Solbakken møtte mediene etter den pinlige 1–5-smellen i Østerrike. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Så fort kollapsen var over, startet kampen om sannheten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

De norske spillerne så ut som boksere som var blitt slått litt for mange ganger i bakken. Mirakuløst nok sto de fortsatt på beina, men det hadde vært enklere å gli ut av bevissthet. Å glemme.

Sluttsignalet lød, men Ståle Solbakkens kamp var ikke over. Han hadde én runde igjen i ringen.

Denne gangen var ikke motstanderen en bisverm av spillere i Østerrike-drakter.

Solbakken kjempet for noe større. Det handlet om troen på dette laget. Og i forlengelsen av det: hans eget liv som landslagssjef.

Så hardt han kunne

Først ble han intervjuet av TV 2 ute på banen. Så bar det rett inn i et rom for den obligatoriske pressekonferansen.

Måten Norge kollapset på i 2. omgang, var umulig å forsvare. Dere må peke på meg, sa Solbakken. Han innrømmet at han «skulle stoppet blødningen» etter 1–3-målet.

Men han fant også et lyspunkt å klamre seg til, og han knuget til det så hardt han bare kunne.

Norge hadde «god kontroll» i den første omgangen, sa han. Gjengen hadde en «god følelse i pausen».

I løpet av de to seansene med mediene gjentok Solbakken varianter av dette budskapet minst 15 ganger.

Han var også opptatt av straffen og hjørnesparket som ble til 1–2 og 1–3, men det var ingen dommerskandaler.

Giftig

Hvorfor var det så viktig å banke inn dette poenget etter en pinlig 1–5-smell?

Fordi en landslagssjef lever av resultater, men også av fortellingen om seg selv og laget han leder.

Blir fortellingen for negativ over tid, øker presset utenfra, og tvilen kan spre seg internt. Det er giftig.

Mye av det som var oppløftende torsdag, ble snudd på hodet søndag. Kaptein-Haaland ble hyllet etter målrekord på Ullevaal, men stakk i spillerbussen uten å svare på spørsmål i Østerrike.

Når Solbakken svarer mediene etter en slik kamp, snakker han til flere samtidig:

• Han snakker til folket, der frustrasjonen bygget seg opp etter to mislykkede mesterskapsforsøk. Han kan overleve skepsis i opinionen en stund, men ikke for alltid.
• Han snakker til norsk fotball og egne ledere, som han er avhengig av støtte fra.
• Ikke minst snakker han til spillerne. I det øyeblikket troen forsvinner der, er prosjektet dødt.

Blant folk er det lett å se hva denne smellen gjør med troen. Det som ble bygget opp med hjemmeseier over Østerrike og Slovenia, raste sammen.

Mer åpent er hva dette gjør med tilliten blant spillerne.

Et traume?

TV 2-reporter Marius Skjelbæks spørsmål var betegnende.

– Gjør dette noe med selvtilliten? Blir dette et så stort traume at det vil prege mange av disse spillerne? spurte han.

Noen kamper har den effekten. Tenk Per-Mathias Høgmo mot Ungarn eller Lars Lagerbäck mot Serbia.

Forskjellen denne gangen er at dette ikke var en vinn-eller-forsvinn-kamp på samme måte. Norge kan fortsatt vinne gruppenkan fortsatt vinne gruppenNorge må vinne borte mot Slovenia og hjemme mot Kasakhstan. Østerrike må samtidig avgi poeng hjemme mot Slovenia. Hvis Norge hadde tatt poeng mot Østerrike, ville det holdt å vinne selv. i Nations League, men veien dit ble langt mer kronglete.

– Det tror jeg faktisk ikke. De har mange gode opplevelser nå, svarte Solbakken på TV 2s spørsmål.

Så dro han litt på det – og innrømmet at det var spesielt synd at det plutselig ble vannlekkasje i forsvaret. Det er nettopp på det området de spilte på seg selvtillit i kampene før.

TV 2s Marius Skjelbæk intervjuet Ståle Solbakken. Foto: Skjermbilde, TV 2

Er det sant?

Det første Solbakken sa på pressekonferansen, var at 1–1-målet var fortjent og at «det var en jevn kamp før 1–3-målet».

Stemmer det? Nja.

Jeg så kampen om igjen mandag morgen og fikk et litt bedre inntrykk av Norges start på kampen. Østerrike virket enda farligere da jeg så kampen direkte.

Men Østerrike var det beste laget. 1–1-målet var ikke et ran, men var heller ikke fullt fortjent.

• Norge startet solid. Erling Braut Haalands stolpetreff etter fem minutter kunne like gjerne blitt mål.
• To minutter senere scoret Marko Arnautovic. Så brutal kan fotballen være. Like etterpå var Østerrike svært nær å øke ledelsen.
• Lagene vekslet litt med å ha overtaket resten av omgangen. Norge lyktes flere ganger med planen om å spille raskt opp til Haaland og Aleksander Sørloth. De kom i noen posisjoner som kunne blitt mål.
• Men da Østerrike først kom, ofte gjennom å vinne ballen sentralt i banen, ble sjansene enorme.

Etterpå forklarte Solbakken hva han prøvde å oppnå. Skulle de få satt opp Haaland og Sørloth ofte nok, måtte de også ta noe risiko.

– Vi valgte en løsning med å gi og ta, sa Solbakken.

Han snakket opp den første omgangen så mye han kunne, for etter pause var det bare mørkt.

Det er lett å se for seg retorikken inn mot Slovenia-kampen neste måned. Solbakken vil prøve å bygge opp, mens mediene vil rive ned med kritiske spørsmål.

Løsner det tidsnok? Det haster virkelig nå.

Hvis ikke kan Solbakken bli husket som treneren som snakket om «førsteomgangen mot Østerrike» og «fem minutter mot Skottland» – men så mesterskapene fra sofaen.