3 weeks ago
20
Høyre kritiserer regjeringen for ikke å gjøre som Stortinget har bestemt. – Det rammer noen av de mest utsatte, mener Erlend Svardal Bøe (H).
Publisert 17.09.2024 09:32
I juni 2023 vedtok Stortinget at regjeringen skulle levere en Stortingsmelding om BPA-ordningen innen utgangen av 2024.
– Men det sier helseminister Jan Christian Vestre nei til. Han gir dermed blaffen i funksjonshemmede, forklarer Erlend Svardal Bøe (H).
Lenger nede svarer helseministeren på den massive kritikken regjeringen får i denne saken.
– Nedslående
BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) gir personer med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve mer selvstendig liv. Mange opplever derimot at ordningen ikke fungerer godt nok.
Høyres helsepolitiske talsperson påpeker at to helseministere i Støre-regjeringen har ignorert klare krav fra Stortingsflertallet om at den skal levere en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i år.
– Må få fingeren ut
Svardal Bøe påpeker at det snart er tre år siden BPA-utvalget la frem sin utredning.
– Og fortsatt klarer ikke Støre-regjeringen å følge den opp. Jeg synes det er håpløst og det rammer mennesker som er helt avhengig av en velfungerende BPA-ordning.
Svardal Bøe sier mange er utålmodige etter å få satt i gang den politiske behandlingen på Stortinget, for å få til forbedringer i BPA-ordningen.
– Men Støre-regjeringen sier ingenting om når eller hvordan de vil følge dette opp videre. Nå må Støre-regjeringen få fingeren ut, sier Svardal Bøe.
– Hva gjør Høyre videre?
– Høyre kommer til å følge dette videre opp på Stortinget. Stortingsvedtak som ikke følges opp er noe kontrollkomiteen ser på, så dette kan fort ende opp som mat for dem. Det er alvorlig at de trosser Stortinget på denne måten.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA):
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et «likestillingsverktøy» som skal sikre likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.
Ved utgangen av 2022 var det registrert totalt 4056 BPA-brukere totalt i landet.
Gjennom en BPA-ordning vil en bruker få mulighet til utdannelse, yrkesdeltakelse og et selvstendig liv
BPA bidrar til at funksjonshemmede som trenger praktisk bistand kan administrere sin egen hverdag, og selv kan bestemme hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med, og til hvilke tider.
I 2015 ble BPA rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven. Lovbestemmelsen gir rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse.
BPA innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter, som han eller hun har arbeidslederansvar for.
Menneskerettighetsbrudd
– Jeg er provosert over at de har lagt arbeidet bort i en så lang periode, sier Tove Linnea Brandvik, leder i Norges Handikapforbund.
Hun er oppgitt og sier at regjeringen har hatt over 1000 dager fra de fikk overlevert NOU-en.
– Her har et flertall på Stortinget, alle andre partier enn regjeringspartiene, gitt en klar og tydelig bestilling. Da er det helseministeren og regjeringens oppdrag å sørge for at det leveres, sier Brandvik.
Hun sier at hver eneste dag mister mennesker muligheten til å få leve likestilte liv i Norge og forbundet registrerer at kommunene kutter i tildelingen av tjenester i et høyt tempo, som også rammer BPA-ordningen.
Forbundet mener i flere tilfeller at det er snakk om menneskerettighetsbrudd.
Norges Handikapforbund og flere organisasjoner har stilt krav til at BPA- ordningen bør flyttes til statlig nivå for å sikre en likebehandling uavhengig av bostedskommune og for å sikre tilgang på tjenester som dekker behovet de har.
Skuffet og fortvilet
– Vi er skuffet og fortvilet. Utsettelsen av BPA-meldingen føyer seg inn i en rekke av saker som treneres når det gjelder våre medlemsgrupper, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).
Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvem som får, hvilke oppgaver og hvor mange timer man får BPA til.
FFO sier til TV 2 at de gjerne møter statsråden til innspillsmøte.
– Det ligger en pakke med forslag klart fra utredningen, og funksjonshemmedes organisasjoner har gitt våre tydelige anbefalinger til veien videre. Vestre må bare åpne skuffen de er begravet i, sier Elvestad.
I februar i år fortalte TV 2 at daværende helseminister Ingvild Kjerkol ikke kunne si noe om når Stortingsmeldingen kommer.
Trenger mer tid
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap.) har mottatt kritikken og svarer TV 2 på epost. Oppsummert sier han at regjeringen trenger mer tid for å kunne levere Stortingsmeldingen.
Les hele hans svar her:
Dette svarer Jan Christian Vestre på kritikken:
«Jeg har stor respekt for Stortingets vedtak, og regjeringen jobber med en stortingsmelding. BPA-utvalgets utredning og innspillene som kom inn i høringen av NOU-en viser at det er betydelig uenighet om innramming, finansiering og mål for ordningen. »
«Det er behov for å involvere brukerorganisasjoner, tjenesteleverandører og kommunene tettere i grunnlagsarbeidet. Det gjør at det ikke er mulig å levere stortingsmeldingen i det tidsvinduet Stortinget har anmodet om, men det betyr selvsagt ikke at arbeidet ikke er viktig. »
«Regjeringen er opptatt av at alle mennesker skal kunne delta i samfunnet. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for å sikre dette. Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av å ha god dialog med og lytte til sentrale aktører på helse- og omsorgsfeltet.»
«Før sommeren møtte jeg flere av organisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fikk blant annet innspill til hva regjeringen kan gjøre for å videreutvikle BPA-ordningen. Vi ble enige om å møtes på nytt i høst, og om kort tid vil jeg invitere til et møte for å få flere innspill til sentrale problemstillinger, veivalg og løsninger som bør utredes nærmere og omtales i stortingsmeldingen om BPA. Jeg kommer også til å sende brev til kommunene og minne om brukernes rettigheter og kommunenes plikter når det kommer til BPA.»
Fakta: Stortingsmelding
Melding til Stortinget (meld. St.) er et dokument som regjeringen sender til Stortinget når den vil presentere saker for Stortinget og få dem drøftet der uten å foreslå vedtak.
Meldinger til Stortinget foreslår fremtidig politikk eller inneholder en rapport om offentlig virksomhet på et felt.
Melding til Stortinget består oftest av kapitler som beskriver nåsituasjon med referanser til og referater av offisiell statistikk, utredninger, rapporter, evalueringer, undersøkelser og omtale av tiltak og prosjekt. Mange av kapitlene avsluttes med en liste kulepunkter med forslag til politiske tiltak.
English (US)