Hærsjefen: – Haster at vi lykkes

3 hours ago 5

– Norge må ta et større ansvar, sier hærsjef Lars Lervik.

Publisert 02.11.2024 10:17

– Vi har ikke stått foran tilsvarende vekst siden 1950-tallet, med starten av den kalde krigen.

Oppdraget Lars Lervik (53) har fått, er historisk.

Han kjenner på ansvaret og alvoret.

– Verden rundt oss er sånn at det haster at vi lykkes, sier Lervik til TV 2.

Det er et dystert bakteppe, med krig i Europa og Midtøsten.

Sabotasjetrusselen øker i Europa, og Norge må forholde seg til et farligere og mer uforutsigbart Russland.

– Dårlig tid

Kritiske mangler og sårbarheter i Forsvaret kan svekke Norges evne til å forsvare seg selv, mener Nato.

På spørsmål om hvordan han tror verden ser ut om noen år, svarer Lervik:

– Jeg er dessverre ikke så sikker på at det vil se så veldig mye bedre ut. Kanskje heller det motsatte.

– Vi ser at demokratiet er under press. Da er det viktig at vi i Norge tar et større ansvar for egen sikkerhet, og også bidrar til Nato, sier hærsjefen.

I sommer ble hele Stortinget enige om langtidsplanen for forsvarssektoren.

Generalmajor Lerviks oppdrag er å tredoble Hæren på tolv år.

– Jeg tror ikke vi skal legge til grunn at vi har god tid. Verden har endret seg raskt, dessverre til det verre de siste årene. Jeg tror vi skal tenke langsiktig, men handle som om vi har dårlig tid, sier hærsjefen.

Tre brigader

– Vi må gjøre flere ting samtidig. Vi må styrke personellområdet vårt, anskaffe materiell og bygge infrastruktur. Men det viktigste er å rekruttere og beholde de folkene vi allerede har, sier Lars Lervik.

Ifølge Nato er Norge minst åtte år forsinket med å utvikle en tung infanteribrigade i nord.

I tillegg til at Brigade Nord oppgraderes, skal landmakten styrkes med en full brigade i Finnmark og en ny brigade i Sør-Norge, ifølge langtidsplanen.

Brigade Nord skal blant annet få nye Leopard-stridsvogner og ytterligere CV 90-kampvogner.

Finnmark landforsvar skal utvides til Finnmarksbrigaden, med kampluftvern, artilleribataljon, etterretningskompani, ingeniørkompani og sanitet.

Brigade Sør skal bygges opp gradvis og lokaliseres i Sør-Norge.

– Til årsskiftet skal vi ha på plass en godt gjennomtenkt plan, sier Lervik.

Hærens oppdrag er å forebygge og avverge angrep mot norsk og alliert territorium.

Med Finland og Sverige i Nato inngår Hæren i en nordisk innsats for å forsvare Nato i nord.

En ny Nato-styrke skal opprettes i Nord-Finland, med et fremskutt Nato-hovedkvarter. Ifølge Forsvarsdepartementet er Norge involvert i arbeidet.

Nordisk samarbeid

– Det nye nå er at vi samarbeider mye tettere om å planlegge operasjoner i Norge. Vi trener mye mer sammen, nesten på ukentlig basis med større og mindre styrker, sier Lervik.

I budsjettdokumentet for 2025 skriver regjeringen at Norge skal bidra med styrker til å forsvare Finland og Sverige, og ta imot forsterkninger og forsyninger.

I vår ble Narvik for første gang brukt som transitthavn av US Army for å frakte krigsmateriell over grensen til Sverige og videre til Finland.

– Alt gikk ikke helt smertefritt, men veldig mye gikk veldig bra, oppsummerer hærsjefen om frakten av materiellet fra Narvik.

På norsk side arbeides det med nasjonalt regelverk og ordninger som skal ivareta Natos behov for å flytte militære styrker over grensen fra Norge til Finland og Sverige i hele krisespekteret.

– Situasjonen vi står i nå, er at vi skal ta imot ikke bare forsterkninger til Norge, men til Norden og kanskje Baltikum. Og også forsyninger til hele Norden, sier hærsjefen.

Planlegge for krig

Selv om Russlands militære evne i Norges nærområder svekkes på grunn av krigen i Ukraina, har Russland klart å få ned tiden for å bygge opp kampkraften.

Putin-regimet har lagt om til krigsøkonomi, og den militære produksjonen går for fullt.

Russland sier selv at de er i en varig konflikt med Vesten, og Putin har økt militærmakten til 1,5 millioner soldater.

Russland har sagt at de vil svare på Finlands og Sveriges Nato-medlemskap med å styrke sitt militære nærvær langs den nye Nato-grensen.

På russisk side er det satt i gang en større omstrukturering av militærdistriktene.

Russland øker antallet divisjoner, og samler tidligere selvstendige brigader inn under disse kampformasjonene, ifølge Hærstaben på Bardufoss.

Ifølge Etterretningstjenesten regnes divisjoner på russisk side som bedre egnet til å utkjempe en eventuell regional krig med Nato.

Sjefen for det tyske etterretningsbyrået BND sa nylig at Russland kan være klar for en militær konfrontasjon med Nato før 2030.

Støre-regjeringen ser det som nødvendig at totalforsvaret må planlegge for krig, fremgår det av forslaget til statsbudsjett for 2025.

– Det vi ser, er et Russland som er villig til å bruke rå og brutal militærmakt mot en nabo. Vi er også nabo med Russland, og det må vi ta konsekvensene av, sier hærsjefen.

– Det vi gjør nå, med å tredoble Hæren og også styrke resten av Forsvaret, er et viktig grep for å redusere risikoen for at Russland vil prøve seg på noe, og også gjøre oss bedre i stand til, hvis vi må, å forsvare landet vårt, sier Lars Lervik til TV 2.

Read Entire Article