Gule blader fra tidlig i august: – Overlevelsesstrategi, sier skogprofessor.

Det er offisielt høst, men mange steder har løvtrærne vært gule i ukevis allerede. Hva skjer?

Bakken er allerede dekket med gult, tørt løv. Bildet er tatt i Bærumsmarka 2. september. Foto: Stine Barstad

Skoleferien var ennå ikke slutt da bjørkeløvet plutselig lå strødd på bakken. I parken på Sagene i Oslo var trærne gule.

Hjertetreet i hagen gikk fra grønt til gult tidlig i august, selv om sommeren på ingen måte hadde sluppet taket.

Tok trærne høsten på forskudd i år?

– Jeg tror ikke det har vært spesielt tidlige høstfarger eller bladfelling i år, sånn generelt, sier professor Line Nybakken ved NMBU.

– MEN, skriver hun i en e-post til Aftenposten. For det er et men her.

Nybakken forsker på hvordan endringer i temperatur og vannforhold påvirker nordiske skoger, og vet godt hva hun snakker om.

Så hvorfor går mange, ifølge redaksjonens svogerforskning, nå rundt og stusser over trær som virker å oppføre seg unormalt denne høsten?

– Løvtrær som bjørk har tidlig løvfelling som overlevelsesstrategi når det er tørt. Og det har vært en tørr og varm sommer mange steder. Det har vi sett i våre målinger av trevekst og vannpotensial i jorden, sier Nybakken.

Også oversikten til Meteorologisk Institutt viser at sommersesongen var tørrere enn vanlig på store deler av Øst- og Sørlandet.

– Hva oppnår trærne med denne strategien?

– De sparer energi. Treet tar opp vann fra bakken via stammen og ut i bladene. Når det blir for mye tørkestress, begynner aldringsprosessen tidligere, forklarer hun.

Treet trekker det grønne klorofyllet tilbake i stammen for å lagre det der. Da kan treet felle bladene og spare på vannet. Løvtrærne går i dvale om vinteren. Når det er tørt, starter de prosessen tidligere for å spare vann og energi.

Det vanligste er at løvtrærne begynner å gylne og miste bladene i slutten av august eller begynnelsen av september.

Nybakken sier bjørketrær kan være spesielt tidlig ute, siden de ofte vokser på steder «der ingen skulle tro at noe kunne gro» – i steinrøyser, ut av asfalt og på gamle hustak.

Det kan også være store genetiske forskjeller fra tre til tre som påvirker hvor tidlig de går i dvale.