Grønne råd i kjøttkverna

I dag kom nye kostråd fra helsemyndighetene. De sier at vi bør spise mer grønnsaker, nøtter, fullkorn og frukt.

Jeg husker plakaten i heimkunnskapen, som vi kalte det, skolekjøkkenet hvor vi lærte om ja-mat (i grønt) og nei-mat (i rødt).

Heldigvis har grønnsakbaserte middager vært gjennom en reise gjennom universet siden tegningene av brokkoli og blomkål hang på veggen på Lunheim skole i Tromsø en gang på 90-tallet.

Vi vet det jo allerede. Grønnsaker, frukt og fullkorn er sunt, og rødt kjøtt og godteri er usunt.

De nye kostrådene er hakket tydeligere. Vi bør ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt, råder Helsedirektoratet. Den gamle anbefalingen var på 500 gram. Ikke mye det heller.

Så hvorfor spiser vi 40 prosent mer kjøtt enn i 1990?

Årsaken er selvsagt at altfor mye av det politikerne gjør, handler om å få oss til å spise mer kjøtt. Derfor finnes det minst fire grunner til at kostrådene ikke vil lykkes:

1. Kjøtt får mer støtte

I dag får husdyrproduksjonen over 90 prosent av tilskuddene i landbruket. Da blir det lite igjen til produksjon av norsk frukt, grønt og korn. De skeive støtteordningene bidrar også til rekordstore overskuddslagre med kjøtt, mens Norge importerer mer og mer grønnsaker og frukt fra utlandet.

2. Det sløses med grønnsaker

Grønnsakbønder sier selv at den største barrieren for å produsere mer plantemat i Norge, er at det er vanskelig å få solgt til butikkjedene.

Bønder som produserer kjøtt har leveringsgaranti på kjøttet sitt, det får ikke grønnsakbønder. De kan derfor ende opp med å produsere mat som de ikke får solgt. I tillegg gjør skjønnhetskravene fra dagligvarekjedene at tonnevis spiselig mat blir sortert ut eller råtner på jordene.

3. Industrien pusher kjøttreklame

Kjøttindustriens opplysningskontor, Matprat, har fire ganger så store budsjetter som det tilsvarende Opplysningskontoret for frukt og grønt. I tillegg brukes rundt 375 millioner årlig på å kutte prisene på rødt kjøtt, og til ekstra kjøttreklame når det er overskudd av kjøtt.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at kjøttreklame er viktig for dagligvarekjedene – det er bare å se rundt seg når den såkalte grillsesongen nærmer seg.

Bøndene sponser dagligvarekjedene med rabattert kjøtt, fryselagre og reklamekampanjer. Et alternativ hadde vært å gjøre det mer lukrativt for bøndene å produsere mer plantemat.

4. Det finnes ingen plan!

Når vi har et mål – i form av nye kostråd – men slett ingen plan for at de skal nås, og en haug med virkemidler som drar i feil retning, er det liten grunn til å tro at vi vil lykkes. Min utfordring til helseminister Jan Christian Vestre er derfor å lage en handlingsplan som sørger for at vi når kostrådene.

I tiden som kommer vil politikere si at de ikke skal blande seg inn i hva du og jeg spiser. Ikke hør på dem. Som eksemplene over viser – de gjør det allerede.

Nå må helseminister Jan Christian Vestre gå løs på alt som jobber mot kostrådene.

Da kan hele Norge bli med på å leve med dem, med god helse, lavere klimagassutslipp og bedre vilkår for flere norske grønnsakbønder på veien.