1 week ago
11
Slik ble han valgtaper på rekordtid:
YOKOHAMA (TV 2): Voldsom vingling, korrupsjonskandaler og koblinger til en bryllupssekt har bidratt til å gjøre den japanske statsministeren svært upopulær – etter bare en måned i jobben.
Publisert 08.11.2024 14:35
Da valgresultatene var kommet inn, erkjente Shigeru Ishiba at han sto i en vanskelig situasjon.
– Jeg er i et parti hvor jeg ikke kan ignorere de som ikke er enige med hva jeg sier. I et forsøk på å håndtere denne dynamikken, har jeg en følelse av å ha mistet meg selv, sa statsministeren da han og resten av Liberaldemokratene (LDP) hadde innsett nederlaget.
Kanskje skyldes det alt han hadde ombestemt seg om i måneden som hadde gått siden han tok over.
– På kort tid reverserte han i mange saker. Det gjorde mange velgere forbannet, forklarer professor i internasjonale studier, Paul Midford, ved universitetet Meiji Gakuin.
Mens Ishiba torsdag var opptatt i telefonsamtale med sin nærmeste allierte USAs påtroppende president Donald Trump for å avtale møter senere i november, må han også ha andre tanker i hodet.
På hjemmebane forhandle blir han nå nødt til å strategisk og iherdig forhandle for å få beholde sin egen jobb som Trumps statslederkollega.
For statsministeren har det vært kort vei fra triumf i konkurransen om å lede landets mektigste parti, til å nå måtte kjempe for sitt politiske liv som leder for regjeringen.
Selverklært nerd
Ishiba har lenge virket lidenskapelig opptatt av sine interesser, på jobb og utenfor. Han har vært forsvarsminister, og beskrevet seg selv som «forsvarsnerd».
På TV har han stått frem med favoritthobbyen sin: å bygge modellsett av gamle krigsskip i plast. Også er han visstnok veldig glad i ramen-nudler.
Den ferske statsministeren har lenge vært populær blant vanlige medlemmer i partiets mange lokallag, i stor grad fordi han har vært villig til å si imot mange av sine partifeller.
Nå har dette snudd, viser meningsmålinger fra avisen Asahi Shinbun.
Hvor upopulær er han?:
- Liberaldemokratene mistet 56 seter i den japanske Riksdagen. Selv om de fortsatt er landets største parti, har de nå kun 191 av de 465 setene i parlamentet.
- 47 prosent av japanere sier i en meningsmåling at de misliker jobben Ishibas regjering gjør, mens kun 34 prosent gir tommel opp.
- Samtidig sier mer enn 60 prosent av de som har blitt spurt, at Ishiba ikke bør gå av som statsminister enda.
- Like før nasjonalvalget, sa 51 prosent at Ishiba ikke er til å stole på.
Kilde: Asahi Shinbun
Selv mener Ishiba at det at han var populær like etter at han tok over, er et tegn på at folket egentlig er enige i hans kampsaker.
– Det kan nok være at han valgte kalle inn til valg tidlig for å unngå at oppisjonen stablet seg mer på beina, sier Paul Midford. LDP har vært svært upopulære de siste par årene.
Vinglet i vei
Selv det å kalle inn til nyvalg var noe Ishiba egentlig hadde sagt ikke var aktuelt. Så ombestemte han seg dagen før han tok over som statsminister. Og i valgkampen fortsatte vinglingen:
– Han ombestemte seg om å tillate ektepar å ha forskjellige etternavn. Han ombestemte seg om å tillate likekjønnet ekteskap. Han så ut til å ombestemme seg om hva slags press regjeringen burde legge på sentralbanken om å holde styringsrenten nede, forklarer Midford.
Allerede før valgkampen, var frustrasjonen stor i retning Ishibas LDP.
Partiet har vært gjennom flere korrupsjonsskandaler. I kjølvannet av attentatet mot tidligere statsminister Shinzo Abe, ble det også avdekket betydelige koblinger mellom partiet og den konservative koreanske bryllussekten Enhetskirken – også kjent som «Den Forente Familie» eller «Moonies».
– De er kanskje ingen enorm maktfaktor, men Enhetskirken ble tidligere mobilisert for å stemme på LDP. Og Enhetskirkens medlemmer jobbet gratis for partiet, noen ganger mange, mange timer daglig for å hjelpe LDP-kandidater, forklarer Midford.
– Når det forsvinner fullstendig, er det én støyt de må ta, sier professoren videre.
Korrupsjonsskandalen, hvor mange av partiets folkevalgte ulovlig mottok midler fra partiet, har vært minst like skadelig.
Medlemmene fikk ordre om å ikke drive pengeinnsamling, og de fleste faksjonene i partiet ble oppløst.
– Dette forstyrrer hvordan partiet arbeider, i tillegg til hvordan det skader partiets rykte blant valgerne, sier Midford.
Partiet var tidligere inndelt i flere maktfaksjoner med noe ulik ideologi, som konkurrerer om innflytelse på politikk utad. Da disse ble oppløst, snudde det hele LDP på hodet.
– Sjeldent, men det skjer
Kun to ganger tidligere har LDP mistet makten i Japan, siden landet ble et demokrati etter andre verdenskrig. Nå har de mistet flertallet, selv med hjelp fra støttepartiet Komeito.
– Nå kommer de til å prøve å finne en ny koalisjonspartner. Da blir de trolig tre partier i regjering. Den mest aktuelle kandidatene er det Demokratiske Folkepartiet, forklarer professor Paul Midford.
Før valget var parties leder Yuichiro Tamaki svært tydelig på at han ikke var interessert i å gå i koalisjon med LDP.
– Så nå er spørsmålet om han vil klatre ned igjen fra akkurat det treet. Kanskje vil han kreve å få bli statsminister, mener Midford.
Samtidig kan opposisjonen være i stand til å samle et eget alternativ til en Regjering på beina – spesielt om LDPs støtteparti Komeito viser seg villig til å bytte side.
Det betyr at det fortsatt er en reell mulighet for at LDP mister makten igjen, for tredje gang på 30 år.
– Det er sjeldent, men det skjer. Jeg tror det kan være del av en lang historisk trend, hvor velgerne venner seg på tanken på at akkurat dette partiet ikke må være ved makten, sier Midford.
Og kanskje er det en bra ting for demokratiet i landet som er verdens fjerde største økonomi?
– Et demokrati er ikke sterkere enn dets opposisjon. Japans demokrati har hatt en svakhet i så måte, og dette er et tegn på at det kanskje er i endring, svarer Midford.
– Så, ja, jeg er kanskje litt optimistisk.
English (US)