Gjenoppstandelsen

For andre er han satan selv. Som har misbrukt sin politiske posisjon for å oppnå seksuelt relatert oppmerksomhet fra meget yngre kvinner. Og det finnes det ikke tilgivelse for. Mener noen.

Men ikke Arbeiderpartiets gruppeleder i Kristiansand bystyre, Kenneth Mørk. I et forsøk på et forsonende innlegg på egen FB-side skriver han at det aldri har "handlet om en enkeltperson," men "om ulike ønsker for hvem som skal fronte politikken." Det er i beste fall en freidig avledningsmanøver. For denne saken har i aller høyeste grad dreiet seg om personen Trond Giske.

Og kanskje noen som han har trakket på. Mange av dem kvinner med ambisjoner. I en NRK-artikkel 1. desember hevder tidligere statsråd Anette Trettebergstuen at Arbeiderpartiet er i dyp krise etter at Trond Giske fikk førsteplassen på partiets stortingsliste i Sør-Trøndelag . I et sårt og følelsesladet innlegg forteller hun om Ingvild Kjerkol, Marte Mjøs Persen og Hadia Tajik. Som alle har falt for eget grep, og blitt vraket for gjenvalg til Stortinget. Dessuten har de alle et meget kritisk syn på Trond Giske. Og Ap-medlem Line Oma, som var en av kvinnene som varslet om Giskes udannede og respektløse oppførsel overfor yngre kvinner, har dessuten reagert med å melde seg ut av partiet.

Hevnen er som kjent søt. For dem som får nyte den. Men for dem som får smake følgene er den først og fremst bitter. Det kommer klart frem i reaksjonene etter Trond Giskes overbevisende seier under nominasjonsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti lørdag 30. november. En rekke kandidater som ikke støttet Giske trakk seg i protest etter at valgresultatet for førsteplassen på stortingslisten var klart. Det åpnet for at Giske-sympatisøren Anniken Refseth etter benkeforslag fikk 2. plassen på listen. Resultatet er at Giskeleiren i realiteten nå har full kontroll med Sør-Trøndelag, som tradisjonelt er et av Arbeiderpartiets kjerneområder.

Giske har dessuten demonstrert for all verden at han er en dyktig maktpolitisk aktør med lyst på innflytelse. Fremtiden til den nåværende partiledelse avhenger derfor av partiets reaksjon på Giskes valgseier. Blir det opprør og bred motstand kan partiet splittes, og lide samme skjebne som i andre europeiske land. Som for eksempel i Frankrike, der sosialdemokratiet i løpet av få år har gått fra å være den viktigste politiske kraft til å bli en ubetydelighet med under fem prosents oppslutning.

Kampen om Arbeiderpartiet er derfor ikke over ved valget av Trond Giske som frontkandidat for Sør-Trøndelag ved valget til Stortinget neste år. Den har bare så vidt begynt. Med brysomme og gjenstridige motstandere ryddet av veien kan Giske og hans partivenner nå gi "full gass" mot Stortinget og partiets ledelse. For det er nok det dette egentlig dreier seg om. Altså Arbeiderpartiets sjel og partiets videre politiske retning. For Trond Giske og hans meningsfeller ønsker seg et annet Arbeiderparti. Det er et parti som distanserer seg klart fra Høyre og som tar avstand fra markedsliberalismen. De ønsker seg et parti som prioriterer sosial rettferdighet og som ikke lar seg forføre av perifere tema som ikke angår "folk flest". Får Giske det som han vil er det altså "venstre om" som gjelder for Arbeiderpartiet og dets medlemmer. Det kan bli en utfordring for partileder Jonas Gahr Støre og hans partilinje, som har kneget seg rimelig tett inn til de lyseblå strømninger i deler av Høyre.

Dersom sentrale tillitsvalgte i hele landet nå slutter rekkene og fokuserer på å begrave stridsøksen for å vinne fremtidige valg, slik Kenneth Mørk oppfordrer til i sitt FB-innlegg, kan Arbeiderpartiet få en "ny vår". De nærmeste ukene og månedene vil avklare hvilken vei dette bærer.