Gjemmer oss ikke bak politiet

Foto: Dan P. Neegaard

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I to debattinnlegg i Aftenposten har advokat Javeed Shah gått hardt ut mot bøkene til Abida Raja og Jawad Raja, som han mener er til skade for hans klient. Problemet er ikke at de har fortalt sin historie, men at dette finner sted i det norske samfunnet, og at bøkene er basert på bred dokumentasjon.

Begge utgivelsene er utarbeidet i tråd med pressens etiske regelverk, med ett vesentlig unntak. De personlige historiene er etterprøvd med objektiv informasjon, som besøksforbud, tidligere dom og barnevernsnotater. Andre hendelser er kontrollert ved å snakke med flere av de involverte.

Så er vi enige om at tiltalte skulle ha fått anledning til å komme med tilsvar også i Abidas bok, men samtidig imøtegåelse i en bok vil skje måneder i forkant av utgivelsen. Dette mente politiet ville utgjøre en forhøyet risiko for Abida, over en lang periode.

Dette er ikke å gjemme seg bak politiet, slik Shah påstår. For øvrig dikter advokaten fritt når han skriver: «Å påstå at utgivelsen av oppfølgeren er nødvendig av sikkerhetshensyn, gir derfor heller ikke mening.» Dette er aldri sagt noe sted om Jawads bok.

Shah har en tung jobb med å forsvare en klient hvor det foreligger så mye dokumentasjon som omhandler flere mennesker over mange år. I så måte er det forståelig at han forsøker å etablere et narrativ om at dette er to «subjektive» fortellinger som bidrar til å «forhåndsdømme» hans klient. Her har vi som forlag åpenbart større tiltro til rettssystemet. Bevisene i saken vil tale for seg.

Det er likevel helt unødvendig når Shah bruker advokatrollen sin til å spre lumre antydninger om hva som er Abidas og Jawads motivasjon for å fortelle, av den typen vi har sett i lukkede nettfora. Der er det særlig to ting som har vært gjennomgående.

Det ene er at Abida og Jawad forteller historiene sine for å tjene penger. Det andre er reaksjonene på at de forteller, og et fravær av refleksjon rundt hva de forteller om.

Det at reaksjonene ikke handler om det de har opplevd, men om at de snakker, sier sitt om hvorfor disse historiene er så viktige å få opp i dagen.