Gikk 83 millioner i underskudd – brukte over 20 millioner på gågate

Hele 206 kommuner gikk med underskudd i 2024. Det utgjør 58 prosent av alle landets kommuner, og er en markant økning fra året før, da 157 kommuner fikk et negativt resultat. I 2022 gikk 50 kommuner i underskudd, sier tallene til KS.

I tillegg har KS sett på det økonomiske handlingsrommet kommunene har. 180 kommuner anses nå for å ha begrenset økonomisk handlingsrom, og er i kategori «rød» på KS sin liste.

Resultatene viser at vi må så mye som 40 år tilbake i tid på å finne tilsvarende dårlig situasjon i gjennomsnitt for norske kommuner.

– Det er veldig krevende for kommunene å få regnskapene til å gå opp. Totalbildet her er jo at det er en klar forverring i kommuneøkonomien. Spesielt de to siste årene, sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS til NRK.

De kommunene som er i rød kategori må nå sette i gang tiltak for å få bedre kontroll over økonomien, mener Eide.

– Det betyr at det er krevende kutt som må til. Det betyr selvfølgelig at det er krevende for de kommunene å kunne få inntekter som er høye nok til å gi det velferdstilbudet som de ønsker at innbyggerne skal få, sier han.

Ordfører: – Dramatisk

En av kommunene i som ligger godt plantet på rødt nivå på den nye analysen til KS, er Lillesand. Ordfører Einar Holmer-Hoven (H) beskriver en økonomisk situasjon som er «dramatisk».

– Hvis ikke dette her ser ut til å bedre seg, så vet vi jo nesten ikke hva vi skal gjøre, sier han til NRK.

Lillesand kommune hadde et budsjett på 960 millioner kroner i 2024, og endte med å bruke 83 millioner mer enn budsjettert.

For å ikke havne i samme situasjon til neste år, har kommunen gått til massiv nedbemanning.

– Vi har måttet gå til nedbemanning av 50 årsverk. For en kommune som leverer tjenester til innbyggerne sine, så er det dramatisk, sier ordføreren.

Gågate skapte stor debatt

Samtidig har kommunen brukt over 20 millioner på å oppgradere gågaten i sentrum av Lillesand. Det har ført til mye diskusjon med tanke på den økonomiske situasjonen.

– Det har vært en veldig omdiskutert ting. Vi har brukt i overkant av 20 millioner kroner på oppgraderingen. Selv om det er 40 års tilbakebetalingstid på de 20 millionene, så er det mange som setter det opp mot andre kommunetjenester, sier Holmer-Hoven.

– Jeg skjønner jo at folk gjør det. Men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi må kunne bruke penger på kultur og byutvikling. Selv om vi har dårlig råd på de fleste andre områder.

Ordføreren omtaler den nye regnskapsanalysen til KS som «helt vill», og sier han aldri har sett en lignende situasjon i Kommune-Norge. Han ber nå storting og regjering om å reagere.

– Jeg tror sentrale politikere bør ta dette til seg og tenke på hvor tjenestene som betyr mye for folk leveres. Det er i kommunene. De kan bruke penger på mye annet, men de må bruke mer penger på kommunene. Det går ikke med ett eller to år til som dette, sier Holmer-Hoven.

Flere årsaker til den dårlige økonomien

Høsten 2024 la regjeringen 5 milliarder ekstra på bordet for å demme opp for krisen i Kommune-Norge. Den summen mener KS har vært helt nødvendig for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år.

Helge Eide nevner flere årsaker til at kommunene sliter mer nå enn på flere tiår:

• Utgiftsvekst over mange år innenfor helse og omsorg.
• Høye investeringer i kommunene over mange år. Som følge av nødvendige investeringer i skoler og andre kommunale tjenester.
• Økende renteutgifter.

– Når rentene stiger, så slår det rett inn i kommuneøkonomien. I tillegg har kommunene i mange år blitt berget mot slutten av året av at skatteinntektene har blitt høyere enn man trodde. Men det slo ikke til i 2023, sier Eide.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) er ikke overrasket over tallene fra KS.

– Det var et ekstremt og ekstraordinært krevende år for norske kommuner. De tallene stemmer godt overens med bildet vi har hatt gjennom året, sier hun til NRK.

– Kommunene må omstille seg

Stenseng sier regjeringen har laget et kommuneopplegg både for inneværende år og for 2026, som skal gi kommunene et økt handlingsrom, men legger vekt på at kommunene må gjøre den hardeste jobben selv.

– Kommunene må omstille seg og prioritere knallhardt for å bruke penger på skoler, barnehager, eldreomsorg. Det vet vi at kommunene har gjort over lang tid, men den omstillinga ser vi som må komme raskere enn det kanskje noen har trodd, sier hun.

På utfordringen fra Lillesands ordfører, svarer Stenseng at regjeringen har prioritert kommunene i 2026.

– Jeg mener at kommuneopplegget vi har lagt opp til 2026 er bedre enn vi har sett de siste ti årene. Det vil gi kommunene betydelig drahjelp til å gi innbyggeren gode tjenester, og det skal vi fortsette å gjøre, sier kommunalministeren.

– Er det muligheter for at det vil bli mer tilskudd til kommunene?

– Nå la vi frem kommuneproposisjonen i juni. Vi legger fram budsjettet vårt i høst, og da ser vi hvor vi legger oss for 2026. Men det vi la fram i juni, er et romslig opplegg, svarer Stenseng.