Giftet bort som 13-åring: – De tok absolutt alt fra meg

15 hours ago 5

En vinterdag i 2006 får Daniella beskjed om at familien skal feire at hun har fått menstruasjon – et tegn på at hun nå har blitt kvinne.

Hun får på seg en kjole og et fåtall familiemedlemmer har pyntet seg. Om kort tid skal hun bli tatt med inn på et rom i en leilighet i Oslo.

Bak en dør som står på gløtt sitter imamen. Tanten står tett ved Daniellas side.

– Hun kløp meg i armen og ba meg si at jeg var 18 år, forteller Daniella.

Daniella følte seg presset, og minnes spesielt godt da imamen spurte: «Aksepterer du ekteskapet?»

Daniella svarte ja. Da var hun bare 13 år gammel.

Barndommen tok en ny retning

Daniella var tre år gammel da hun kom til Norge med familien fra Irak. Hun begynte allerede på barneskolen å stille spørsmål til foreldrene sine.

Hun beskriver seg selv som et nysgjerrig barn.

– Hvorfor får jeg ikke delta i svømmeundervisningen på skolen? Hvorfor får jeg ikke være med klassen på leirskole? Hvorfor må jeg dekke til håret? Til slutt handlet det bare om at «du er jente», forteller Daniella.

Den 17. desember i en leilighet i Oslo var Daniella inne på rommet og hørte imamen lese koranvers.

Hun husker følelsen av at noe ikke stemte. Hun klarte ikke å forstå at det var snakk om et ekteskap. Det kunne umulig være et ekteskap – det kunne bare ikke stemme.

Etter vielsen ble hun fortalt av tanten sin at det kun var en forlovelse med fetteren på 19 år.

Da Daniella uttrykte at hun ikke hadde lyst til det, ble hun betrygget med at de skulle vente til hun ble 18 år. Først da skulle hun ta valget om hun ville, eller ikke.

Likevel hadde hun en ekkel følelse i kroppen om at hun ble lurt.

– Jeg tenkte at det var lenge til jeg var 18 år uansett. Da hadde jeg god tid på å løsrive meg fra forlovelsesfesten, sier Daniella.

Hun stopper opp, og tar noen sekunder pause før hun fortsetter å fortelle:

– Realiteten var at jeg ble gift den dagen.

Rekordmange ber om hjelp

I mars 2025 kom Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ut med rapporten om at 2024 var rekordår for saker om tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

De bidro med råd og veiledning i 1402 enkeltsaker – en økning på 23 prosent fra 2023 til 2024. Dette er det høyeste antall saker noensinne.

I ti prosent av sakene var hovedbekymringen frykt for tvangsekteskap.

Kompetanseteamet består av representanter fra ulike direktorater og etater. Det inkluderer blant annet politiet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Sikta for tvangsekteskap av barn – fann video på TikTok

I tillegg kom det frem i den felles årsrapporten for de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold at mangfoldsrådgiverne ga veiledning og oppfølging i 1031 enkeltsaker, og spesialutsendingene for integreringssaker ga veiledning eller annen bistand i 310 enkeltsaker.

Dette utgjør til sammen 2743 saker.

– Det er grunn til å tro at mørketallene er betydelige på dette feltet, sier Terje Bjøranger.

Han er forfatter og politiadvokat i Kripos, og har jobbet med æresrelatert kriminalitet siden slutten av 90-tallet. I 2004 var han med på å etablere Kompetanseteamet.

– Det problemet her er såpass stort. Før gjaldt det store byer, men nå gjelder det hele Norge – fra Nordkapp til Lindesnes, sier han.

Farrah Parveen Ghazanfar, koordinator i Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, forteller at mange har vokst opp med sterke lojalitetsnormer og forventninger hjemmefra.

– Det er kjempevanskelig å si ifra og be om hjelp, fordi du utleverer familien. Det handler om at man er glad i familien sin, sier hun.

Ghazanfar mener antallet er et tegn på at bevisstheten rundt problemene øker.

– Det betyr både at flere får hjelp, og at vi har klart å nå ut med kunnskap, sier hun.

Samtidig erkjenner hun at det er snakk om mange saker.

– Jeg vil tro at vi vil ha saker i mange år fremover. Dette er inngrodd i en del kulturer, sier Ghazanfar.

– Pustende menneske uten noe glede

Dagen etter Daniella ble giftet bort, ble det bestemt at hun skulle bo hos tanten og onkelen i alle helger og ferier – på samme sted som fetteren. Hennes oppgave som kone besto av å lage mat, vaske klær, rydde og stelle huset.

I boligfeltet lå det en liten lekeplass med søppelkassene plassert like ved, forteller Daniella.

Hun forteller at hun ofte gikk bort for å kaste søpla, og så på at de andre barna lekte. For Daniella var lekeplassen et forbudt sted – et sted hun kun så fra avstand.

– Jeg var ikke et barn lenger. Jeg var en kone, og jeg måtte oppføre meg som en voksen person, sier Daniella.

Noen måneder etter at hun ble giftet bort skjedde det første seksuelle overgrepet, ifølge Daniella. Fetteren satte en kniv mot strupen hennes. Hun fikk beskjed om at hun ble drept hvis hun ikke hørte etter.

– Jeg var livredd. Jeg husker at hele kroppen min ristet den dagen, forteller hun.

Daniella ble regelmessig voldtatt av fetteren gjennom ekteskapet. Det kommer frem i dommen fra Borgarting lagmannsrett i 2011.

Hun minnes de seksuelle overgrepene som det verste i ekteskapet. Daniella fremstår avbalansert og trygg når hun snakker om dette i dag.

– Etter at jeg ble gift, tok de absolutt alt fra meg. Da var jeg bare et pustende menneske uten noe glede, sier hun.

Spesielt bekymret for én gruppe

På en videregående skole i Oslo jobber mangfoldsrådgiverne Karrar Al-Amri og Charlotte Fladvad. De er utplassert av IMDi, og prater løst og fast med elevene som går forbi i korridoren.

– Vi er på skolen for å være lett tilgjengelig, og for at eleven skal kunne banke på en dør for å snakke med oss, sier Fladvad.

Deres jobb handler om å skape et trygt rom for elever som kan være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, ufrivillig opphold i utlandet eller kjønnslemlestelse.

Fladvad forteller at man har muligheten til å bygge relasjoner til de elevene som egentlig ønsker hjelp, men av ulike grunner ikke gjør det.

I saker hvor volden, tvangen, presset og kontrollen er motivert av ære, kan man stå i fare for å miste kontakten med store deler av familien sin.

– Da er det ekstra viktig å være der over tid slik at de unge blir trygge og får tillit, sier Fladvad.

Al-Amri forteller at det er viktig å vise at man har forståelse for elevenes kulturer og religioner, og skape en trygg atmosfære for elevene.

– De ønsker ikke nødvendigvis å ta avstand fra familien eller kulturen i seg selv, selv om de blir utsatt for press eller vold legitimert med kulturelle eller religiøse betingelser, sier han.

Da ordningen med mangfoldsrådgivere startet i 2008, var de rundt 30 mangfoldsrådgivere. I løpet av 2025 vil det være 69 mangfoldsrådgivere i landet – fordelt utover skoler og voksenopplæringssentre.

– Målet er at det skal være enkelt å ta kontakt, og at utsatte raskt får hjelp, sier direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn.

Effekten av å ha flere mangfoldsrådgivere på skoler og voksenopplæringssentre har stor betydning, ifølge Rieber-Mohn.

– Det gir mange en tryggere hverdag og fremtid. Samtidig er vi bekymret for at det fortsatt finnes unge som ikke tør å si ifra – og som vi kunne vært der for, sier hun.

Trikken ble fristed

Fredag og helg assosieres ofte med noe man gleder seg til. Slik var det ikke for Daniella på ungdomsskolen. Hun bodde hos foreldrene i ukedagene, men i helgene måtte hun bo hos fetteren.

Da det ble bestemt at Daniella skulle få tannregulering, fikk hun en liste med ulike kjeveortopeder å velge mellom i Oslo.

Hun valgte en kjeveortoped langt unna der hun bodde. De ukene hun hadde timer, ba hun om å få avtaler så sent som mulig på fredager. På denne måten slapp hun å dra rett hjem til fetteren når det ble helg.

I tillegg brukte hun å late som hun hadde menstruasjon ved bruk av konditorfarge for å unngå de seksuelle overgrepene.

– Det hjalp meg noen ganger, men jeg vil ikke si at jeg brukte det ofte nok til at jeg slapp unna alle overgrepene, sier hun.

Da Daniella skulle starte på videregående skole, ble det bestemt at hun nå skulle flytte inn til fetteren permanent. Han hadde på dette tidspunktet kjøpt en leilighet hvor de skulle bo sammen.

– Den tanken klarte jeg ikke, fordi da kom overgrepene aldri til å stoppe, sier hun.

Forfalsket legeattest

Hun ble desperat på å finne en løsning. På dette tidspunktet var det ikke et alternativ å bryte ut av ekteskapet for Daniella. Det var et altfor stort steg – hun hadde mye å tape.

– Jeg var inne på tanken om at de ville begå et æresdrap hvis jeg hadde valgt å bryte ut, forteller hun.

Daniella forfalsket en legeattest, og skrev at hun hadde fått en smittsom blodsykdom. Dette var nok en måte for henne å unngå de seksuelle overgrepene på.

– Jeg klarte å overbevise dem om at jeg hadde sykdommen, men det funket ikke veldig lenge, sier hun.

Da ble det bestemt at Daniella måtte reise til Irak med onkelen for å bli undersøkt av irakiske leger. Hun forstod at blodsykdommen ville bli avslørt.

– Min onkel ble rasende fordi jeg brakte skam over familien, sier Daniella.

Han tok kvelertak, og Daniella kjente at hun ikke fikk puste. Han skrek høyt nok til at de som befant seg i huset hørte det og fikk stoppet han.

For Daniella var dette en nær døden-opplevelse, og hendelsen skulle vise seg å bli et stort vendepunkt i livet hennes.

Daniella tenkte på dette tidspunktet at det ikke spilte noen rolle om hun ble drept. Nå orket hun ikke mer. Det eneste Daniella tenkte på var å komme seg til Norge for å få hjelp.

– Om det skal koste meg livet, så får det gjøre det. Det var ikke så viktig for meg lenger. Det spiller ingen rolle om jeg dør, sier Daniella at hun tenkte på tidspunktet.

Hvorfor blir familien en trussel?

Ifølge Bjøranger handler det om en gammel klansbasert æreskultur. I klanen er det gjerne slik at ekteskap er en styrt prosess, fordi man ønsker kontroll på hvem som går ut og inn i klanen, forklarer han.

– Man må alltid tenke på storfamilien, fordi det som skjer innad i kjernefamilien er like gjerne styrt fra familiemedlemmer som bor hvor som helst i verden, sier Bjøranger.

Han er opptatt av at berøringsangsten må fjernes. Bjøranger mener man må tørre å snakke om det – både på politisk nivå og på embetsnivå.

– Vi kan gjerne snakke om sosioøkonomiske forhold og manglende integreringstiltak, men det har ingenting med saken å gjøre. Det handler om en klansbasert æreskultur. Vi må tørre å bruke de ordene, sier han.

Bjøranger sikter til folks redsel for å fornærme andre religioner og kulturer når han snakker om berøringsangst.

– Det er fullt mulig å snakke om problemene på en erfaringsbasert måte. Man kritiserer ikke mennesker for dem de er, men man kritiserer et skadelig utslag av kultur og tradisjon, sier Bjøranger.

Ghazanfar i Kompetanseteamet forteller at de eldre generasjonene kan være redde for at de mister sin kulturelle identitet ved at man ikke følger de gamle normene de er kjent med.

– Det kan føre til grove overgrep. Ungdommene som vokser opp i Norge har en annen kulturell bakgrunn. Det er en generasjonskonflikt, men det er også en kulturkonflikt, fordi man tilhører forskjellige kulturelle baser, sier hun.

Fryktet æresdrap

Tilbake i Norge skjer, ifølge dommen fra Borgarting lagmannsrett, det siste seksuelle overgrepet. Daniella tok så kontakt med mangfoldsrådgiveren ved skolen sin. Hun fortalte at hun trengte hjelp, og at hun ikke lenger klarte å leve i ekteskapet.

Det endte med at Daniella fikk et telefonnummer til et krisesenter. Hun ble sendt hjem i hele fem dager før hun ble tatt med til et beredskapshjem.

Daniella ble hennes nye navn.

Hun følte at hun hadde utlevert informasjon som kunne ha ført til et æresdrap, om familien fikk vite at hun hadde meldt ifra.

Rundt 15 år etter at hun selv brøt ut av ekteskapet, sto hun foran alle mangfoldsrådgiverne i landet.

– Mitt navn er Daniella, sier hun smånervøst.

Stemmen skalv litt under introduksjonen, men hun ble raskt trygg da hun begynte å fortelle sin egen historie.

Da Daniella takker for seg, dukker det flere engasjerte hender opp i været. De takker Daniella for at hun deler. I tillegg reagerer flere på at Daniella ble sendt hjem av skolen.

Direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn, forteller at det gjør sterkt inntrykk å høre om det Daniella har vært gjennom.

– Heldigvis ba hun om hjelp, og det er veldig bra at hun ble møtt av en mangfoldsrådgiver. Det må ha vært svært krevende for henne å vente disse dagene, sier hun.

Støtter strengere lovverk: – Ikke nok å telle antall slag

På grunn av taushetsplikten kan ikke Rieber-Mohn kommentere håndteringen av at Daniella ble sendt hjem i fem dager før hun ble tatt med til et beredskapshjem.

– I saker som dette skal mangfoldsrådgiveren varsle barnevernet, for de har ikke selv mandat til å hente noen ut av hjemmet. Det er det barnevernet som kan gjøre, sier hun.

Rieber-Mohn sier at hjelpeapparatet har blitt betydelig styrket siden den gang, og at de er mer samkjørte i saker om æresrelatert vold.

Historisk dom

Daniellas tvangsekteskap har blitt omtalt som den mest alvorlige tvangsekteskap-saken i Norge noensinne. Det var i tillegg den første saken med domfellelse i Europa.

Hun bærer ikke noe nag overfor familien sin i dag.

– De gjorde det de trodde var best for meg, selv om det kostet meg veldig mye, sier hun.

Daniella hadde det tøft etter at hun brøt ut av ekteskapet, og det har tatt flere år å komme seg dit hun er i dag.

Fetteren, faren og tanten til Daniella ble dømt til fengselsstraffer. Moren ble først dømt, før hun ble frikjent i lagmannsretten. Onkelen kom ikke tilbake fra Irak, og ble aldri straffeforfulgt.

Fetterens forsvarer, advokat Tom Barth-Hofstad, forteller at saken har vært en stor belastning for alle impliserte.

– Herunder også fetteren som på tidspunktet for inngåelsen av ekteskapet var 19 år. Han ønsker ikke å gi noen kommentar i saken, sier Barth-Hofstad.

Foreldrene til Daniella ønsker ikke å kommentere noen av påstandene som kommer frem i saken.

Tantens forsvarer, advokat Sidsel Katralen, har blitt forelagt saken, men har ikke besvart TV 2s henvendelser.

Read Entire Article