Gi ungdommen tips til trygge steder

Av Tina Lien Barken, Hilde Mikkelsen, Eva Mari Andreasen, Lisbeth Gallefoss, og Kristin Haraldstad

Forskere ved Universitetet i Agder

Sosiale medier og digitale plattformer gir ungdom informasjon som både kan opplyse og påvirke.

“Visste du at Cola Zero er sunnere enn vann?” er et eksempel på informasjon som ungdom kan hente fra nettet, og mange unge tar det som en selvfølge at slik informasjon er riktig. Hvordan møter du som foreldre denne type påstander fra din ungdom?

Det digitale universet gir ungdommen tilgang til gode og pålitelige informasjonskilder, men også misvisende innhold som kan påvirke deres syn på helse. Ungdomstiden er en periode preget av intens utforskning og personlig vekst. Det er en tid hvor hjernen fortsatt er under utvikling, og spesielt gjelder det impulskontroll og vurderingsevne.

Både voksne og unge kan være ukritiske til ulike typer informasjon de fanger opp under samvær med jevnaldrende og via sosiale medier. I en tid preget av informasjonsoverflod på internett er det avgjørende at barn og unge utvikler god helsekompetanse.

Helsekompetanse handler om mer enn bare å ha kunnskap om helse. Det innebærer evnen til å kritisk vurdere informasjon, forstå hvilke kilder som er pålitelige, og å bruke denne informasjonen til å ta gode helsevalg.

For unge mennesker kan dette være utfordrende, spesielt når helseinformasjonen de møter ofte er motstridende eller villedende. Mange unge strever med å skille mellom fakta og usanne påstander. Det kan føre til feilaktige helseråd og dårlige valg. Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at helsekompetanse er en viktig ferdighet som ungdom trenger for å ta informerte beslutninger om sin helse. Ungdom som utvikler god helsekompetanse, har bedre forutsetninger for å unngå usunne vaner som dårlig kosthold, fysisk inaktivitet og røyking.

Foreldre har ansvar for å følge opp barnets helse frem til det fyller 16 år. Deretter blir ungdommen helserettslig myndig. Da bestemmer de selv hva foreldre får innsyn i og informasjon om. Ungdommen må selv bestille time til fastlege og hente ut medisiner på apotek, og foreldre mister muligheten til å bruke helsenorge.no på vegne av barnet sitt.

Det kan være utfordrende for foreldre å få ungdommen sin i tale om hva som er gode helsevalg og påvirke til utvikling av god helsekompetanse. Det er lurt å snakke med ungdommen din om hva dette innebærer. Er hen klar for dette ansvaret?

Et godt utgangspunkt for deg som forelder er å engasjere deg i den digitale virkeligheten ungdommen din lever i. Samtidig bør du skaffe deg kunnskap om de ulike informasjonskildene som ungdommen din benytter seg av, og veilede med utgangspunkt i dette.

Vi anbefaler at du gir ungdommen tips til trygge steder hvor man kan søke etter helseinformasjon. Her er noen eksempler på trygge og troverdige steder: •ung.no er en nettside drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette er en plattform rettet mot ungdom fra 13–20 år, som tilbyr kvalitetssikret informasjon om temaer som kropp, seksualitet og psykisk helse - områder som ungdommer ofte er opptatt av.

•helsenorge.no er det offentlige nettstedet for informasjon om helse og tilgang til helsetjenester for innbyggere i Norge. Foreldre til barn i alderen 13-16 år kan gi foreldresamtykke til enkelte tjenester på Helsenorge. Vi anbefaler at du gjør dette slik at du kan hjelpe ungdommen til å bruke Helsenorge før fylte 16 år. •Skolehelsetjenesten: Her kan ungdom og deres foreldre kontakte helsesykepleier på skolen for råd og veiledning.

Dialog er det viktigste verktøyet foreldre har for å påvirke ungdom til å ta informerte helsevalg. Åpenhet og nysgjerrighet er nøkkelen. Lytt til hva de unge tenker, og unngå å avvise deres synspunkter. Avvisning kan fort lukke for videre samtale.

Sett gjerne ord på hva du selv tenker. Dette betyr ikke bare å være til stede, men også å utfordre dem i samtale for å skape et mer bevisst og kritisk forhold til helseinformasjon på nettet.

Hvis ungdommen din uttrykker at «Cola Zero er sunnere enn vann» fordi hen har lest det på nettet, er det viktig at man som voksen viser nysgjerrighet. Målet bør være å gi innspill som bidrar til at ungdommen selv stiller spørsmål ved ulike «sannheter» som blir servert.

På denne måten kan man bidra til at ungdom utvikler god helsekompetanse, slik at de blir i stand til å sortere nyttig fra unyttig helseinformasjon og blir bedre rustet til å ta gode valg når det gjelder egen helse.