Gerilja truer naturtoppmøte: – Kan ikke redde Amazonas uten fred med kriminelle bander

Sikkerheten rundt naturtoppmøtet er ytterligere skjerpet etter bombeangrepet. Det skjedde rundt 150 kilometer fra storbyen Cali i Colombia.

Der foregår det største FN-toppmøtet noensinne om bevaring av natur. Over 23.000 mennesker og flere statsoverhoder deltar.

Vertslandets slagord er «Fred med naturen». Kritikere mener det står i grell kontrast til virkeligheten på bakken.

En av landets største geriljagrupper, EMC, beskyldes for å stå bak angrepet. Gruppa har tidligere advart utenlandske delegater om å delta på møtet.

EMC er en utbrytergruppe fra Farc-geriljaen. Den inngikk fredsavtale med myndighetene i 2016.

Gerilja og andre væpnede grupper kontrollerer store områder i landet. De anklages for å være dypt involvert i flere typer illegal virksomhet. Konsekvensene er økt vold og store naturødeleggelser.

- Illegal gullgraving er en av de viktigste årsakene til avskoging i Colombia og flere land i Amazonas-regionen. Gullet finansierer de væpnede gruppene.

Det sier Rodrigo Botero til NRK. Han er en av Colombias fremste eksperter på avskoging og direktør for miljøorganisasjonen FCDS.

Gullet selges videre til kjøpesterke kunder i USA, Europa og Asia.

De kriminelle bandene bak gullgravingen er også tett knyttet til kokainproduksjon.

– De har funnet ut at gull er best for å hvitvaske kokainpenger, sier Botero.

Colombia er verdens største produsent av kokablader - råstoffet til kokain.

Geriljaland

Åssidene er dekket med irrgrønne planter. På torget står en hvit steinkirke.

El Plateado i de ulendte fjellene sørvest i Colombia, ser ut som en hvilken som helst liten fjellby. Inntil du hører lyden av maskingevær og bombekastere.

De grønne plantene er kokablader. Uniformerte menn fra EMC-geriljaen stopper biler med gevær i hånda.

De krever å få se identitetskort.

Dette er geriljaland. Et av kjerneområdene for EMC-geriljaen og andre væpnede grupper. De håver inn enorme beløp på kokain, marihuana og andre illegale varer.

– Området gir tilgang til Stillehavskysten for narkotikasmugling. Det er en viktig transportrute for å bringe narkotika ut og blant annet våpen inn.

Det sier Andres Cajiao i organisasjonen «Ideas for Peace» som driver med fredsbygging til AP. Nyhetsbyrået besøkte området tidligere i høst.

Kokainrekord

De siste ukene har militæret gått inn med pansrede kjøretøy. De prøver å ta tilbake kontrollen i området. Det har vært flere trefninger med geriljaen.

– Det er smertefullt at barna mine blir en del av denne krigen, sier Edilma Acuechantre.

Hennes arbeid er å plukke kokablader. Nesten alle jobber i området, er i kokainbransjen som geriljaen kontrollerer .

Kokainproduksjonen i Colombia nådde i fjor rekordhøyder. Den økte med 53 prosent fra året før. Det viser ferske tall fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC.

Den største økningen var blant i Cauca-regionen, der EMC-geriljaen kontrollerer store områder.

For å dyrke kokablader, blir mye skog hogd ned.

Gullrush

Lenger nord i landet, langs bredden av Atrato-elven, lastes bensinkanner og utstyr til en av de mange illegale gullgruvene.

Det skjer åpenlyst. På tross av at elva har fått egen vernestatus på grunn av artsrikdom.

- Illegale gruver ødelegger økosystemet. De tørker ut vannkilder og forurenser elva med kvikksølv, sier Bernardino Mosquera til nyhetsbyrået Reuters.

Han er en såkalt elvevokter. Det er en farlig jobb. De mottar jevnlig trusler fra kriminelle grupper.

Colombia vil på naturtoppmøtet i Cali be om sporing av blant annet gull for å prøve å stoppe den illegale handelen. Når gull smeltes om, er det umulig å vite hvor det kommer fra.

Gullgraving er den kriminelle virksomheten som øker mest i Colombia og i flere av landene rundt Amazonas, ifølge flere kilder.

Suksess i å stoppe avskoging

Colombia har fått høy stjerne internasjonalt etter sin vellykkede kamp mot avskoging de siste årene. På tross av illegale gullgruver og kokain.

Det skjedde etter at den venstreorienterte presidenten, Gustavo Petro, kom til makta i 2022. Klima og bevaring av regnskogen er høyt på hans dagsorden i et land som rangeres som et av verdens viktigste land for naturmangfold.

Avskogingen gikk oppsiktsvekkende ned med over 70 prosent etter at Petro inntok presidentpalasset.

Flere eksperter mener fredsforhandlinger presidenten startet med EMC-geriljaen og andre væpnede grupper var avgjørende.

Petros andre mål er «total fred» etter over 60 år med væpnet konflikt i landet.

– Jeg mener suksessen hadde klar sammenheng med EMC-geriljaens kontroll i sentrale områder i Amazonas og ordrene de gav om å stoppe avskogingen, sier Botero.

– Fred med militser avgjørende for bevaring

Botero mener geriljaen ville bytte bevaring av natur mot fred.

Men etter at fredsforhandlingene brøt sammen i vår, har avskogingen økt igjen. EMC-geriljaen har gitt nye tillatelser til hogst.

– Vi er i deres makt, fordi de har kontroll over store områder, sier Botero.

Avskoging brukes som et politisk våpen for å presse myndighetene i forhandlinger, mener flere eksperter.

– Er det mulig å nå målene på FN-toppmøtet om å bevare 30 prosent av naturen uten fredsavtaler med de væpnede gruppene?

– Nei, nei, nei, sier Botero flere ganger.

– For å nå målene må vi helt klart få avtaler med de væpnede gruppene, sier Botero.