Fvn med logisk brist

Bombastisk slår avisen fast at homofilidebatten i kristne menigheter dreier seg om hvilke mennesker som har størst verdi.

Hvis et menneske med synspunkter som hører hjemme i Frp prøver å få en lederrolle i SV, vil nok SV motsette seg dette. Med Fvn sin logikk ville SV avslå forsøket fordi den potensielle SV-lederen, med sine idéer, er mindre verd som menneske enn andre i partiet.

I alle partier og i kristne menigheter finnes det uenighet og fløyer og det pågår stadige diskusjoner om retningsvalg og hva som er den beste strategien for å skape et bedre samfunn og bedre liv for mennesker. Men denne uenigheten dreier seg ikke om hvilke mennesker som har størst verdi.

Jeg har ikke lest mye organisasjonsteori, men det har visst ikke Fædrelandsvennens lederskribent heller. Jeg mener likevel å vite at de som innehar lederverv i en organisasjon forventes å være lojale mot organisasjonens grunnsyn. Politiske partier ønsker alle, uansett synspunkter, velkomne på åpne partimøter, og jo flere som stemmer på partiet, jo bedre. Ingen spør om ideologiske standpunkter hos velgerne. Men når det gjelder lederposisjoner i partier, kommer disse spørsmålene opp. Da kan jo søkeren mene seg diskriminert og føle seg forurettet, siden partiet sier nei til, i vesentlige spørsmål, å gå i en helt annen retning enn den søkeren vil arbeide for. I et slikt tilfelle ville ikke Fædrelandsvennen hisse seg opp.

Men når det samme skjer i en menighetssammenheng, er Fædrelandsvennen rask med sin fordømmelse. Jeg mener ikke at avisen må heie på det konservative standpunktet i denne saken, men det ville være et skritt i riktig retning om den prøvde å sette seg inne i hva uenigheten dreier seg om, i stedet for å slå om seg med billige banaliteter.