Det finnes grenser for hva som er greit i en politisk strid. Å erklære krig og grave opp drit om politiske motstandere er milevis utenfor.
Det er lett å forstå at folk i bygdene i Innlandet protesterer kraftfullt når videregående skoler legges ned. Tusenvis har demonstrert den siste tiden, og de har fått hele landets oppmerksomhet.
Når lysene slukkes i butikker og bakerier i Nord-Gudbrandsdalen tirsdag, er det virkningsfullt. Et mørklagt kjøpesenter er symboltungt.
En stille og tydelig protest mot at fremtidsutsiktene til Lom og Skjåk blir svekket når skolen blir borte.
Ordfører i Lom, Kristian Frisvold (Bygdelista/Høyre), velger en annen linje. På mandagens kommunestyremøte erklærte han full krig. Nå er alt lov. Han vil grave frem drit om enkeltpolitikere i fylkestinget i Innlandet.
Det er langt bortenfor det akseptable i politikken å angripe meningsmotstandere på den måten.
Fylkestinget vedtar trolig denne uken å legge ned til sammen seks skoler og skolesteder i Innlandet. Truslene fra ordføreren bør ikke påvirke utfallet av saken.
Kanskje har fylkestinget vært for lite lydhøre. Kanskje burde fylkespolitikerne tatt en ekstra tur for å høre elevene ut.
Kanskje tar fylkestinget til og med feil beslutning.
Men det er ingenting udemokratisk ved å gjøre om på skolestrukturen i et fylke. Det er de folkevalgte politikernes plikt å få et budsjett til å gå opp og til å drifte skolene på den måten de vurderer er best. De har fått sitt mandat fra velgerne til å bestemme hvordan.
Temperaturen har vært høy i debatten om nedleggelser en god stund. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har gjort sitt for skru den opp enda mer: «At Arbeiderpartiets fylkesordfører Thomas Breen vil prostituere seg for å få makt sammen med Høyre på denne måten, det syns jeg er vanvittig», uttalte hun til NRK.
Hun burde valgt andre ord.
Og langt grovere skulle det bli, med en destruktiv tirade fra en ordfører. I verste fall skremmer slike uttalelser folk vekk fra politikken.
Å stå i upopulære beslutninger er politikernes plikt. Men å tåle sånt som dette, det skal de ikke behøve.
Skolenedleggelsene i Innlandet er en lei sak for regjeringen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet trenger hver eneste stemme de kan få om de skal beholde makten. Nå har de fått mange mot seg, i et område de tradisjonelt står støtt.
Det var det siste de trengte.
På kort sikt er det utenfor deres makt å gjøre noe med fylkestingets beslutning. Regjeringen kan ikke, og bør ikke engang tenke tanken, å instruere politikere på lavere nivåer i saker som denne.
Muligens har de nå fått ufrivillig hjelp fra en ordfører, som bare dro det så langt at sympatien kan snu.
Beslutningen om skolene i Innlandet kommer trolig onsdag. Opprydningen i hva slags språkbruk politikere bruker om meningsmotstandere bør starte straks.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.