Frykter toppmøtet: – Bekymring at Putin kan føle seg modig

2 hours ago 1



Saken oppsummert

  • Trump og Putin skal møtes for første gang siden 2021.
  • Russland krever fremdeles at Ukraina trekker styrker fra fire fylker og dropper Nato-ambisjoner.
  • Europeiske ledere frykter en ufordelaktig avtale for Ukraina og Europa.
  • Eksperter tviler på at møtet vil gi betydelige fremskritt.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Fredag skal USAs president Donald Trump ta imot Russlands president Vladimir Putin på en militærbase i Alaska. 

Møtet er det første toppmøtet mellom landene siden 2021. 

Nå sier Russland at deres krav for å gå med på fred ikke har endret seg siden Putin la dem frem sist år. 

Kravene inkluderer:

* fullstendig tilbaketrekking av ukrainske styrker fra fire ukrainske sørlige og østlige fylker, 

* og at Ukraina offisielt trekker ambisjonene om et Nato-medlemskap.

Snudde

I flere uker har Trump uttrykket frustrasjon over at Putin har motsatt seg amerikanske fredsplaner. Men tonen endret seg etter at Trump-utsending Steve Witkoff møtte Putin i Moskva sist uke.

Dette la grunnlaget for et møte mellom presidentene.

Trump hadde opprinnelig gitt Russland en frist for å legge ned våpnene i Ukraina og truet med sanksjoner. Men samme dag som fristen gikk ut, ble Putin i stedet invitert til å møte Trump.

Onsdag sier Trumps finansminister Scott Bessent at Trump kommer til å fortelle Putin at «alle muligheter er på bordet» – og at sanksjoner mot Russland enten kan styrkes eller dempes, avhengig av hvordan møtet går.

Forsker: Må øke sanksjoner

Sikkerhets- og forsvarsforsker Karsten Friis ved Nupi har sine tvil til hva møtet vil bringe.

– Jeg tror ingenting kommer ut av det. Det er jeg ganske overbevist om, sier han til TV 2, og begrunner: 

– Det er lite forberedelser til møtet, og det virker ganske overfladisk. 

 Nupi
TOPPMØTE: Karsten Friis fra Nupi tviler på at toppmøtet mellom Trump og Putin vil gi resultater. Foto: Nupi

Han mener at spørsmålet er hva som vil skje etterpå.

– Om det på noen vis blir en fortsatt prosess. Men poenget er at Putin ikke er villig til å forhandle om noe eller å stanse krigen. Den eneste måten å overbevise Putin om å stoppe krigen, er gjennom økte sanksjoner og mer støtte til Ukraina. Men det virker ikke som at Trump er villig til.

Hans kollega, seniorforsker Marianne Riddervold innen ved Arena, UiO og Nupi, har heller ikke troen på at møtet vil gi særlig fremgang.

– De siste dagene har USA forsøkt å dempe forventningene litt, etter at det ble klart at Witkoff hadde misforstått hva Putin var villig til å gå med på. Per nå er det ikke store forventninger til at Russland vil fire mye på kravene. Men ett møte løser uansett aldri alt, sier Riddervold.

– Viktig

I forkant av toppmøtet frykter europeiske og ukrainske ledere konsekvensene det kan få.

Onsdag møttes de til et koordineringsmøte, sammen med Nato-sjef Mark Rutte, for å snakke med Trump over videolink. 

– Dette er svært viktig, fordi det er krig i Europa. Det er en krig som foregår i Ukraina. Det er viktig at både Ukraina selv, på høyeste nivå, og europeerne kan spille inn til møtet mellom Trump og Putin, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2. 

 JOHN MACDOUGALL / Reuters / NTB
I BERLIN: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj omfavnes av den tyske forbundskansleren idet han lander på tysk jord. Foto: JOHN MACDOUGALL / Reuters / NTB

Han påpeker at «ingen vil mer ha fred enn ukrainerne selv». 

– Men det er viktig at det blir en rettferdig og varig fred. Da er vårt budskap at man ikke kan gi innrømmelse fra Ukraina, uten at Ukraina selv er med på dem, og uten at de vet hva de eventuelt får tilbake.

Etter møtet sa Frankrikes president, Emmanuel Macron, at Trump ønsker våpenhvile i Ukraina

– Fremdeles tid

For den største frykten til europeiske ledere er nettopp at Trump skal ta beslutninger sammen med Putin over hodet til Ukraina, og at USA og Russland sammen skal tvinge Ukraina inn i en ufordelaktig avtale.

– Vi fokuserer nå på å forsikre at det ikke skjer, ved å snakke med amerikanske allierte og sikre at den europeiske siden forblir koordinert og samlet. Det er fremdeles mye tid før fredag, sa en anonym østeuropeisk tjenesteperson til nyhetsbyrået Reuters onsdag. 

Trump har denne uken gjentatt at Ukraina må gi fra seg territorium. Han sier også at Russland må gjøre det samme. Landet okkuperer nesten en femtedel av Ukraina.

Seniorforsker Riddervold sier at de europeiske lederne sier at de stiller seg bak det Ukraina ønsker.

– Det er ikke Ukraina som har sagt seg uvillige til å forhandle. De vil ikke gi fra seg landområder formelt, men har innsett at de kanskje må gå med på å fryse konfliktlinjene. Uansett må Ukraina ha sikkerhetsgarantier, sier hun, og legger til:

 Nupi
FORSKER: Marianne Riddervold ved Arena, Nupi og UiO. Foto: Nupi

– Europeerne og ukrainerne stoler ikke på Russland. Det er blitt inngått mange avtaler som Russland har brutt. Redselen i Europa er at Russland kan utnytte en våpenhvile til å bygge seg opp og angripe på nytt, noe som vil være en trussel også for Europa.

Barth Eide: Tror ikke på avtale

Trump-administrasjonen har imidlertid forsøkt å dempe forventningene til at møtet vil til store fremskritt, ved å kalle møtet en «lytteøvelse». 

– Jeg kan ikke se for meg at man blir enige om en avtale på fredag, sier utenriksminister Barth Eide. 

Han håper imidlertid på en enighet for å «lage en slags struktur for ordnede forhandlinger, hvor Ukraina selvsagt må med».

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
FREMHEVER VIKTIGHETEN: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Det er akkurat de tingene man skal snakke om i dette koordineringsmøtet.

Men flere høytstående europeiske tjenestepersoner som Reuters har snakket med, mener at det er en overhengende fare for at Trump og Putin inngår en ufordelaktig avtale for europeisk og ukrainsk sikkerhet. 

Ifølge nyhetsbyrået sier også en anonym kilde som er kjent med interne amerikanske diskusjoner, at det ikke kan utelukkes at Trump vil forsøke å få i stand en avtale direkte med Putin, uten å involvere Ukraina eller Europa. 

Kilden sier likevel at det er tvil om det vil skje, fordi det kan skape problemer med EU og Kyiv.

Avtalepresset øker

Sist uke ble en meningsmåling som det amerikanske selskapet Gallup har gjort i Ukraina, publisert. Her svarer 69 prosent at Ukraina så raskt som mulig bør forsøke å forhandle frem en slutt på krigen.

Bare 24 prosent svarer at Ukraina bør kjempe videre helt til krigen er vunnet. 

Men andre meningsmålinger viser også, skriver Reuters, at ukrainere ikke ønsker fred for enhver pris, hvis det betyr at knusende innrømmelser.

 Genya Savilov / AFP / NTB
BOMBET: Ukrainere rydder opp etter at en boligblokk fikk store skader i et russisk luftangrep mot byen Bilozerske i Donetsk fylke tirsdag. Foto: Genya Savilov / AFP / NTB

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, som onsdag er i Berlin, sa tirsdag at det vil være umulig for Ukraina å gå med på en avtale hvor de må trekke ut styrker fra den østlige Donbas-regionen. Store deler av regionen er okkupert av Russland.

– Vi kan ikke akseptere at territorielle utfordringer diskuteres mellom Russland USA, eller til og med besluttet over hodene på europeere og ukrainere, sa den tyske forbundskansleren Friedrich Merz søndag, skriver New York Times.

Tror Putin kan føle seg modig

Europeiske ledere nekter, skriver avisen, å snakke om å tegne opp nye grenser før Putin går med på en våpenhvile.

Videre frykter at en fredsavtale med dårlige vilkår for Europa og Ukraina, kan føre til at Putin vil fortsette fremstøt mot Vest-Europa, og muligens sende styrker til en nabo som Litauen, som er medlem av Nato, skriver avisen. 

 Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB
KRIGSPLANER: Russlands president Vladimir Putin har signalisert at han ikke vil fire på kravene i forhandlinger om Ukraina-krigen. Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB

– Dette er virkelig en bekymring at Putin kan føle seg modig, sier utenriksredaktør Anna Sauerbrey i tyske Die Zeit.

– Ikke til å gå for Berlin, så klart, men til å skape uro i andre baltiske og europeiske land.

Read Entire Article