Frykter konkurs for Utøya: Vannskade i taket – traktoren reparert med gaffatape

2 hours ago 6

Kortversjonen

Bygninger på Utøya forfaller, mens økonomien i Utøya AS er på randen av konkurs.
Flere av husene trenger vedlikehold.
Dårlig økonomisk styring mellom 2020-2023 blir trukket frem som mye av årsaken til krisen.
Tidligere daglig leder Jørgen Watne Frydnes avviser anklagene som blir rettet mot ham og viser til at Utøya AS aldri har gått i overskudd.
Styreleder Marianne Marthinsen ber om statlig støtte for å sikre at Utøya AS ikke går konkurs.

Gulvplanker som svikter får midlertidig støtte i krypkjelleren under Hegnhuset – der tilreisende fra hele verden får lære om terrorangrepet mot AUFs sommerleir og regjeringskvartalet i Oslo sentrum 22. juli 2011.

Når det regner mye, drypper vannet inn gjennom taket i et annet hus på øya, ifølge ledelsen i Utøya AS.

– Vi gjør det beste vi kan for å holde ting i sjakk, sier Anne-Marte Kolbjørnshus.

Hun er fungerende daglig leder mens Ingrid Endrerud er i fødselspermisjon og viser VG rundt på øya i Tyrifjorden, sør for Hønefoss.

STORE BEHOV: Anne-Marte Kolbjørnshus, fungerende daglig leder i Utøya AS, der gulvet svikter. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Dette er det mest sårbare bygget vi har. Det ivaretar konkrete åsteder etter terrorangrepet. Det er vi nødt til å ivareta, sier Kolbjørnshus da vi står i kjelleren i Hegnhuset.

69 ungdommer og voksne på AUFs sommerleir ble drept på Utøya i terrorangrepet 22. juli 2011. Øya eies av ungdomspartiet og driftes gjennom det heleide aksjeselskapet Utøya AS. Etter gjenoppbyggingen og store satsinger er kontoene bunnskrapt.

Det finnes ingen penger til å reparere eller vedlikeholde, forteller Kolbjørnshus.

– Det er likviditeten på konto som styrer hva vi kan bruke penger på. Så jeg savner jo å kunne styre etter regnskap og budsjett, slik at vi faktisk kan planlegge kostnader, fortsetter hun.

Torget, som sto ferdig i 2016, har vannskader i taket. Men det finnes ingen penger til å reparere, ifølge Kolbjørnshus.

Også i hovedhuset var det en stor vannlekkasje i vinter.

– Noe av reparasjonene ble dekket av forsikring, men ikke alt. Vi har ikke råd til å leie inn hverken byggingeniør eller elektriker, sier hun.

FROSTSKADE: I vinter skjedde en stor vannlekkasje i Hovedhuset. Frosttappene var vann som rant ut som følge av skaden. Den er bare delvis reparert. Foto: Utøya AS

– Risikerer konkurs

Bakgrunnen for at de økonomiske problemene nå kommer opp, er en fersk rapport fra PWC. Den konkluderer med dårlig økonomisk styring i årene 2020–2023 og legger mye ansvar på tidligere daglig leder, Jørgen Watne Frydnes.

Frydnes har via sin advokat Berit Reiss-Andersen tilbakevist disse anklagene i et tilsvarsbrev på 11 sider. Der pekes det blant annet på feil og mangler i PWC-rapporten.

PWC-RAPPORTEN

Mandag 14. oktober publiserer DN og Altinget opplysninger fra en granskingsrapport fra PWC, gjort på oppdrag av Utøya AS.
I rapporten ble tidligere daglig leder i Utøya AS, Jørgen Watne Frydnes, blant annet anklaget for brudd på aksjeloven og uryddig økonomisk styring av virksomheten i perioden 2020–2023.
Frydnes har avvist disse anklagene via sin advokat Berit Reiss-Andersen i et 11 siders langt tilsvarsbrev.
I tilsvarsbrevet hevdes det blant annet at slike private granskinger som den PWC har gjennomført, er problematiske fordi det er gransking på oppdrag. Det stilles spørsmål ved rapportens uavhengighet og det påpekes feil og mangler.
Reiss-Andersen argumenterer i tilsvaret også for at granskingen bryter med Advokatforeningens retningslinjer og at den er ærekrenkende.
Sentrale kilder har også støttet Frydnes og stilt seg bak påstandene om feil og mangler i PWC-rapporten.
I PWC-rapporten sto det blant annet at midler fra Sparebankstiftelsen DNB ble brukt til noe annet enn de var øremerket til. Denne påstanden har DNB tilbakevist.
Samtidig har Agder Arbeiderpartiet reagert på at de ga 400.000 til Utøya AS for en hytte de mener de ikke fikk.

– Situasjonen er alvorlig, sier styreleder Marianne Marthinsen til VG og utdyper:

– Kontoene er tomme. Vi har ikke penger til vedlikehold. Vi har knapt penger til å dekke lønn og kortsiktig gjeld. Styret i Utøya AS risikerer å gå til konkursbehandling om få måneder, fortsetter hun.

Marianne Marthinsen – styreleder i Utøya AS

Marthinsen trakk seg fra politikken 2021 og gikk til lederjobb i Finans Norge. Med flere styreverv var kalenderen egentlig full.

– Men når AUF ringer og sier at det er store problemer på Utøya og ber om hjelp til å rydde opp, så er det den ene telefonen jeg ikke kan si nei til.

I mai ble mesteparten av styret i Utøya AS kastet. Marthinsen og andre personer med kompetanse på eiendomsforvaltning, økonomi og styrearbeid ble valgt inn.

– Min motivasjon i dette er et nært og personlig forhold til Utøya, hvor jeg selv har brukt mange somre. Og så er det en pliktfølelse til å forvalte arven etter 22. juli, fortsetter Marthinsen.

GAFFATEIP: Traktoren holdes sammen av gaffateip i påvente av penger til reparasjon. Foto: Gisle Oddstad / VG

Hun sier de forsøker å unngå permitteringer og oppsigelser.

– Vi prøver alt vi kan å unngå det. Men det er færre ansatte på Utøya nå enn for et år siden.

Utgiftene gikk i været

Etter terrorangrepet ble minnesmerket reist. De etterlatte og AUF brukte flere år på å finne ut hvordan øya kunne tas i bruk. Sommerleiren er tilbake og i flere år har oppslagene handlet om hvordan gjenoppbyggingen, arkitektur, et populært demokrativerksted og en rekke store pengegaver.

Besøkende fra hele verden har latt seg inspirere.

Men under overflaten vokste problemene i driftsselskapet Utøya AS, viser regnskap VG har gjennomgått. I flere år økte utgiftene kraftig og gjelden hopet seg opp.

Pengegaver og prosjektstøtte ble brukt til løpende utgifter.

I tillegg gikk utgiftene i været de tre siste årene:

Lønnsutgiftene ble firedoblet fra 2021 til utgangen av 2023 og landet på over 12 millioner kroner.
Driftsresultatet, som var et lite overskudd i 2019, ble gradvis til et dundrende underskudd – på 4,3 millioner i 2023 etter skatt.
Regnskapsført gjeld økte til 20 millioner kroner. Av dette utgjør omtrent halvparten av pengene øremerkede gaver og prosjektstøtte, som i realiteten er brukt til drift.

Fagforbundet ga ved en anledning 1,5 millioner kroner i gave.

– Det er åpenbart at Utøya AS ikke har hatt tilfredsstillende kontroll på forvaltningen av gavemidler, sa daglig leder i Fagforbundet, Lars Erik Flatø Flatø, til Altinget forrige uke.

– Fagforbundet forventer at gaver anvendes til angitt formål, sa Flatø.

Fant pengekrav i posten

Styreleder Marthinsen forteller at også AUFs kontor i Oslo, utover våren i fjor, fikk et økende antall pengekrav til Utøyas postkasse der. Hun forteller at brevene åpnes og sendes videre til Utøya AS.

På dette tidspunktet er Jørgen Watne Frydnes daglig leder.

VG har spurt Frydnes om han er kjent med at inkassovarsler og inndrivninger ble sendt til Utøya AS våren og sommeren 2023, da han fremdeles satt som daglig leder. Dette svarer ikke Frydnes på.

I tilsvarsbrevet til PWC-rapporten skriver likevel Reiss-Andersen at Frydnes ikke er kjent med manglende innbetaling av forskuddstrekk eller inkassovarsler i perioden 2020 til 2023.

Frydnes er forelagt alle anklagene som kommer frem i denne artikkelen og avviser dem. Les hele Frydnes’ svar lenger ned i artikkelen.

Selskapets bunnskrapte kasse hadde allerede ført til at man ikke klarte å sette av penger på skattetrekkskonto til riktig tid for å kunne betale ut lønn. Ifølge dokumenter VG har sett sendte Skatteetaten varsler om tvangsinnfordring i mai, juli, september og november i fjor.

Samtidig sa Frydnes opp stillingen som daglig leder i fjor sommer. Han jobber nå som generalsekretær i Norske PEN.

I desember i fjor blir bedriften reddet av et nødlån fra LO på én million kroner, forteller Marthinsen.

– Burde vært ropt varsku

Marthinsen mener at den tidligere ledelsen må ta sin del av ansvaret for den nåværende situasjonen.

– Flere hadde ansvar for at eier ikke var informert om situasjonen når vi nærmer oss slutten av 2023. Frydnes, som daglig leder, er en av dem. Eier burde tidligere hatt anledning til å komme inn og korrigere kursen. Det er helt tydelig at driften ikke har vært bærekraftig, sier Marthinsen.

Tidligere styreleder Tord Dale har i DN beklaget og erkjent at han ikke utviste god nok aktsomhet som styreleder.

– Driften har ikke vært god nok når situasjonen er som den er nå. Og det kom også overraskende på AUF som eiere da situasjonen ble kartlagt i desember i forbindelse med at ny daglig leder kom inn, sier Marthinsen.

– Hvordan klarer man å ende i en situasjon der det går så galt?

– Det burde vært ropt varsku for lenge siden. Jeg er selv veldig overrasket over at det ikke er ropt varsku tidligere.

Frydnes: – Krevende

VG har forelagt Frydnes og hans advokat, Berit Reiss-Andersen, kritikken.

Frydnes tilbakeviser anklagene og viser til at det er avdekket feil og mangler i PWC-rapporten som nådde mediene i forrige uke.

– PWC har ensidig bygget på et grunnlag fra nåværende ledelse på Utøya, skriver han i et lengre svar til VG.

Frydnes skriver at driften av Utøya AS har vært krevende.

– Å gjenreise Utøya til å bli nettopp dette tok mange år med hardt arbeid og slit. Gjennom smerte og sorg ble dagens Utøya til i fellesskap med de direkte berørte av terroren. Å forvalte Utøya har vært krevende og vil trolig fortsatt være krevende, skriver han og fortsetter:

– Jeg håper inderlig dagens ledelse av Utøya, etter bare få måneder inn i arbeidet sitt, ikke gir opp, men at de klarer å styrke stedet vi alle er så glad i.

Den tidligere daglige lederen sier at den økonomiske situasjonen jevnlig ble gjennomgått med styret. Da han gikk av som leder var den siste prognosen at Utøya AS ville gå én million i underskudd innen utgangen av 2023.

– Jeg kan imidlertid ikke svare for beslutninger som er tatt etter at jeg sluttet, skriver Frydnes.

Han viser til at Utøya AS aldri har gått i overskudd siden virksomheten ble grunnlagt i 1950.

– Alle som kjenner driften av Utøya vet at øya ikke har hatt en bærekraftig driftsmodell, spesielt etter pandemien, skriver han.

Frydnes forklarer de økte lønnsutgiftene med at Utøya AS ansatte en gruppe undervisere som underviste til skoleelever og andre. Etterspørselen etter å komme til Utøya skal ha økt markant etter 10-årsmarkeringen og dette var derfor nødvendig.

– Alternativet var å la være å ha et minne- og læringstilbud til nye generasjoner.

Frydnes mener også at vedlikeholdet av byggene på Utøya de siste årene har vært bedre enn noensinne tidligere i øyas historie.

– Vedlikeholdsetterslepet som har preget Utøya i flere tiår er i stor grad borte, skriver han.

– At Utøya AS hverken har råd, kapasitet eller kompetanse til å bære utgiftene til sikkerhet, konservering og bevaring av kafébygget i Hegnhuset har vært kjent lenge.

– Unikt i verdenssammenheng

Marthinsen understreker at hun uansett har stor respekt for arbeidet som er gjort på Utøya de siste årene.

– Jeg tenker situasjonen er et resultat av at noen har ønsket å få til veldig mye. Det har Utøya AS også klart, sier Marthinsen.

– Det er bygget opp et minne- og læringsarbeid som er helt unikt i verdenssammenheng og det er sørget for at mange tusen skoleelever har fått opplæring i hva som skjedde 22. juli og etterpå, i tillegg til læring om demokratiske rettigheter. Det arbeidet har jeg enormt med respekt for, utdyper hun.

Vil ha løsning med staten

Marthinsen ønsker at staten tar ansvar for deler av utgiftene Utøya AS har i dag, som minnested og sted for demokratiopplæring.

– Den aller viktigste oppgaven styret sitter med nå, er å sikre bedre rutiner og økonomiforvaltning. Men samtidig er vi nødt til å mobilisere mer penger inn, sier hun.

– Jeg synes jo det er prinsipielt veldig rart at staten tar så stort ansvar for det ene nasjonale åstedet og ikke det andre, fortsetter hun og henviser til minnestedet i regjeringskvartalet der staten har tatt hele regningen.

– Blir det ikke feil at staten skal støtte et ungdomsparti?

– Jeg mener ikke at staten skal betale et leirsted for AUF, men stedet er mer enn det. Demokratiopplæringen som foregår der, mener jeg fellesskapet må være med på å ta ansvaret for.

Read Entire Article