Nok droner er avgjørende for om Ukraina vinner eller ikke. Russisk seier kan i verste fall bety at ukrainerne må slåss for Putin.
President Vladimir Putin gikk forrige uke ut og sa at Russland ville tidoble leveransen av droner til den russiske hæren.
– Den som reagerer raskest på disse kravene på slagmarken vinner, hevdet han.
– Han prøver bare å skremme oss. Det Putin sier er for det meste er løgn, sier Kate Lesjtsjysjyn oppgitt.
Hun jobber i «Come back alive», en frivillig organisasjon i Ukraina.
Organisasjonen ble startet i 2014, og bruker donerte midler til å kjøpe inn droner og utstyr som de leverer til fronten.
Lesjtsjysjyn er på besøk i Oslo, og NRK møter henne på en kafé på Youngstorget.
– Vi vet at vi trenger å mangedoble produksjonen av droner i Ukraina også. Det blir aldri nok før krigen er over, sier hun bestemt.
Lesjtsjysjyn tror at dersom Ukraina taper krigen, vil hun måtte slåss mot nordmenn og polakker om få år.
Hun frykter at dersom Russland okkuperer hele Ukraina, vil de tvinge det ukrainske folk til å kjempe i en fremtidig krig mot Nato.
Lesjtsjysjyn tror nemlig ikke Russland vil gi seg dersom de vinner i Ukraina, og at Nato-land står for tur.
– De okkuperer Donetsk og Luhansk. Har de utviklet de regionene? Nei. De bare tvinger de unge menneskene der til å kjempe mot oss, sier hun.
– Kan du tenke deg, meg som kjemper mot Polen eller Norge? Det er absurd. Hvordan kunne jeg kjempe mot dere?
– Men hvis vi taper, da kan det skje.
Frykten for dette motiverte henne til å slutte som salgssjef i et stort ukrainsk IT-selskap for et knapt år siden, og involvere seg i krigen på fulltid.
Grunn til å være redd
Pavel Baev ved Prio forteller til NRK at ukrainerne har god grunn til å frykte mobilisering dersom de blir okkupert.
– Mobiliseringen av mennesker i de delene av Donetsk- og Luhansk-regionene som er okkupert av Russland var svært hard også før starten på den fullskala invasjonen, og ble enda hardere i månedene og årene etterpå, forteller fredsforskeren.
– Denne rekrutteringspuljen er nå stort sett oppbrukt.
Han forklarer at i de områdene som blir okkuperte vil enhver som får russisk pass bli underlagt verneplikt og mobilisering, uansett om vedkommende har flyttet fra krigssonen.
Men Baev tror at krigen vil spise opp såpass mye av den russiske menneskelige kapitalen at de ikke vil være i stand til å angripe en Nato-land når krigen er over.
– Derfor er det å utvide støtten til Ukraina faktisk den beste måten å sikre sin egen sikkerhet på for de europeiske statene, forteller han.
Ikke nok til alle
Den mest effektive måten Lesjtsjysjyn følte hun kunne bidra på for å forhindre russisk seier var innsamling av droner og relatert utstyr til frontlinjene i Ukraina.
Droner inngår nå i veldig mange ledd av den ukrainske forsvarskampen.
– Droner kan brukes til å legge landminer, fjerne landminer, levere mat, utstyr eller ammunisjon til fronten.
– Eller å slippe bomber?
– Ja, åpenbart. Vi sitter på en fin kafé i Oslo og snakker om å slippe bomber, det føles rart. Men ja…
Sparer liv på slagmarken
En av dem som har fått god nytte av dronene donert fra «Come back alive» er Oleksandr Stukalenko. Han er sjef for ubemannede systemer i 126. brigade i Ukrainas såkalte Territorial Defense Forces og kjemper ved fronten i Ukraina.
– Jo flere kampoperasjoner uten nærkontakt vi har, jo flere liv sparer vi, forteller han til NRK.
– For eksempel leverer vi nå humanitære forsyninger til våre posisjoner på øyene med droner. Uten dronene ville vi vært nødt til å sende folk dit, levere varene og returnere under beskytning, noe som er svært farlig, sier han.
Ifølge Stukalenko sparer de også mange menneskeliv ved å bruke droner til etterretning i stedet for å sette opp en statisk observasjonspost på frontlinjen.
– På denne måten mister vi ikke mennesker, men et kjøretøy i verste fall.
Råd til Norge
Flere og bedre droner gir Ukraina store fordeler mot Russland til tross for at de er et større land. Dette er noe Stukalenko mener Norge bør notere seg.
Hans råd til norske politikere er som følger:
– Norge bør lære av ukrainsk erfaring fra slagmarken ved å ta kontakt med våre spesialister. Det er verdt å utvikle alle typer droner. Både luftbaserte droner, bakkebaserte droner, overflatedroner og undervannsdroner.
Stukalenko forklarer at det er viktig å utvikle lokal produksjon for å ikke være avhengig av eksterne anskaffelser i fremtiden, for å ha en jevn forsyning, og være klare til å modernisere dronene fortløpende.
– Lange forsyningskjeder dreper deg bokstavelig talt når du er i krig, advarer han.
Skyter ned overvåkningsdroner
«Come back alive» finansieres av private donasjoner, og er ikke statlig sponset.
I år er hovedmålet å bruke billige kampdroner til å skyte ned flest mulig russiske overvåkningsdroner.
– Vi har ikke nok midler til å gi droner til alle, så vi velger oss ut de beste brigadene, forklarer Lesjtsjysjyn.
– Vi har forsynt 11 brigader nå med kampdroner og utstyr, og den siste rapporten jeg har sett sier at de nå har ødelagt 103 russiske overvåkingsdroner så langt.
Hun forklarer at disse overvåkningsdronene koster fra 50.000 til 200.000 dollar per stykk.
Lynrask utvikling
– Vi har en veldig, veldig kort tidsperiode hvor denne taktikken vil fungere. Maksimalt noen få uker. Dette skyldes værforhold og det faktum at russerne allerede jobber med mottiltak forteller Lesjtsjysjyn.
– Dette er et ekstremt raskt skiftende miljø som begge parter kontinuerlig må tilpasse seg.
Norge henger etter
Hjemme i Norge sliter vi med å holde følge.
Forsvaret føler de henger etter i dronekappløpet, og er sjokkert over hvor rask utviklingen er på slagmarken i Ukraina.
– Vi er ganske blåst av banen over hvor fort det går, fortalte faggruppesjefen for droner i Hæren, Sigurd Harsheim, til NRK.
Det er nå bare snakk om ukesykluser fra én ting fungerer og til mottiltakene er på plass.
– Et helt opplagt svar på det Forsvaret etterspør, det er norske investeringer i ukrainsk droneteknologi i bytte mot samarbeid om den teknologien, forteller Rasmus Hansson i MDG.
– Da vil vi investere i det området hvor den droneteknologiske utviklingen går aller fortest og er aller mest innovativ.
Hansson mener dette er en opplagt samarbeidsmulighet med store gevinster for begge parter.
– Vi øker sjansen for at de ikke taper denne forferdelige krigen, og vi får en katapult bak vår egen dronesatsing.
Ønsker konkrete forslag
– I dialogen med regjeringen om støtten til Ukraina har Høyre tatt opp behovet for å gi penger så Ukraina kan kjøpe droner og andre våpen direkte fra egen forsvarsindustri, forteller Hårek Elvenes i Høyre.
Han er stortingsrepresentant og medlem av Stortingets utenriks og forsvarskomité.
– Dette fordi de er langt framme i teknologiutviklingen på droner, og de produserer og fornyer i høyt tempo.
Han er usikker på om det er hensiktsmessig å stille krav om teknologi og erfaringer i retur på dette tidspunktet.
– Men landene som støtter Ukraina har på generelt grunnlag erfaringsutveksling med ukrainerne på flere militærteknologiske innovasjonsområder.
Han mener erfaringene fra krigen i Ukraina hva gjelder blant annet den utstrakte bruken av droner må få betydning for innretningen av det norske forsvaret i de kommende årene.
Under forhandlingene om langtidsplan for Forsvaret tok Høyre initiativ til at det skulle utarbeides og iverksettes en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren.
Elvenes forteller at de ønsker seg konkrete forslag til hvordan de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen.
Vil investere i droner med oljefondet
Hansson mener Norge bør bruke av oljefondet for å støtte Ukraina.
Norge har tjent godt på økningene i pris på gass og olje etter krigsutbruddet, og Hansson mener noe av denne fortjenesten for eksempel bør investeres i droneproduksjon i Ukraina.
– Vi vet vi har tjent 1500 milliarder som vi har puttet i oljefondet, bare på økte gasspriser, påpeker han.
– Hva er meningen med oljefondet? Det er å sikre framtida vår. Hvis Ukraina taper den krigen, så er det en større trussel mot framtida vår enn veldig mye annet.
Publisert 30.09.2024, kl. 13.57