Frykter forslag vil føre til pilot­-mangel: – Sliter allerede med å få tak i nok piloter

– Hvis norske jenter og gutter ikke ser seg råd til å utdanne seg til å bli pilot, så får vi et problem i framtida i Norge. Vi er avhengig av å rekruttere norske piloter.

Det sier Stig Ove Saure, som er pilot på redningshelikopteret til CHC Helikopter Service i Tromsø.

I dag kan studenter ved private flyskoler få et ekstra studielån på 420.000 kroner per år over to år, for å finansiere den kostbare utdanningen.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å fjerne dagens ordning, og sidestille studielånsordningen med andre studier.

Saure mener regjeringen ikke har satt seg godt nok inn i hvilke konsekvenser det kan få.

– Det er et ganske komplekst bilde. Det er mange samfunnskritiske funksjoner som blir utført av helikoptre i Norge, sier han.

Pilotmangel

Sjef for luftfartsoperasjoner i CHC Helikopter Service, André van Niekerk, er også bekymret for fremtiden.

Selskapet har 110 flyvere ansatt. I tillegg til å drifte redningshelikoptre, utfører de også andre kritiske samfunnsfunksjoner. Som for eksempel arbeid med kraftforsyninger, telelinjer og datakabler.

Ifølge van Niekerk vil flere av pilotene deres snart gå av med pensjon.

– Vi sliter allerede med å få tak i nok piloter. De neste to årene må vi ansette opp mot 50 piloter, men vi er ikke sikre på hvor vi skal finne de pilotene, sier han.

Ifølge van Niekerk kan det i verste fall føre til at redningshelikoptre i perioder må stå på bakken.

– Hvis vi ikke har nok piloter, kan vi ikke fly. Det er så enkelt som det, sier han.

– Vi prioriterer redningshelikoptrene. Men uten riktig utdannet pilot, kan man ikke fly redningshelikopter. Det er en veldig vanskelig tjeneste som vi bruker våre beste piloter til.

– Vi kan ikke forsvare en modell der skolene legger så stor risiko på enkeltstudenter, når så mange tas opp uten å fullføre utdanningen, sier statssekretær for forskning og høyere utdanning, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Stor nedgang

I dag er det fire private flyskoler i Norge: Pilot Flight Academy på Torp, European Helicopter Center på Torp, OSM Aviation Academy på Gullknapp og Oslo Flight Academy på Kjeller.

Luftforsvarets flygeskole tar inn 50 studenter hvert år, men ikke alle fullfører. I tillegg finnes det et statlig finansiert studietilbud ved UiT Norges arktiske universitet for sivile piloter.

Flere av de private flyskolene drives i samarbeid med de store flyselskapene i Norge. I 2017 fikk skolene tilgang på utvidede studielån for sine studenter.

Ifølge tall fra NHO Luftfart står det statlige tilbudet for under 10 prosent av antall piloter som utdannes, mens resten utdannes på de private skolene.

De private skolene mottar ikke statlig støtte, og utdanningen fullfinansieres av studentene selv. I dag kan de få et ekstra studielån på 420.000 kroner per år over to år.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er en gjennomsnittslønn for piloter på 1.229.000 kroner i 2023.

Ifølge de private flyskolene forventer de en nedgang i antall søkere på mellom 50 og 70 prosent dersom låneordningen fjernes.

– Det vil bli svært vanskelig for norske gutter og jenterå starte på en pilotutdanning. Det blir rett og slett for dyrt, og det blir vanskelig å klare å finansiere dette privat, mener direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein.

Han mener det vil gi dramatiske konsekvenser for norsk luftfart dersom dette studielånet fjernes.

– Både globalt og i Norge er det en stor knapphet på piloter. Vi forventer vekst i det markedet, og det er mange piloter som skal gå av med pensjon, sier Lahnstein.

– Det betyr at vi om relativt kort tid vil oppleve at det kan bli utfordrende å løse grunnleggende samfunnsoppgaver på en god måte.

UiT – Norges arktiske universitet er den eneste statlige finansierte sivile pilotutdannelsen i Norge. Luftfartslinjen har hatt store oppstarts problemer de senere år.

• Høsten 2023 stanset universitetet opptaket til flygerutdanningen. Årsaken var en aldrende flypark med stort vedlikeholdsbehov og utgifter.
• I revidert statsbudsjett for 2023 mottok UITs luftfartslinje 7,5 millioner kroner ekstra for å opprettholde tilbudet.

– Galskap

Lahnstein mener det også er særdeles viktig at det utdannes piloter i Norge og Skandinavia.

– Det er helt åpenbart at vi trenger piloter som ikke bare er faglig dyktige, men som kjenner norsk klima, norsk topografi, og som er i stand til å kommunisere effektivt på et nordisk språk når det er kritiske situasjoner.

Han mener regjeringen ikke har utredet forslaget som ligger på bordet godt nok.

– Vårt klare inntrykk er at alle ser at dette er galskap, sier Lahnstein.

– Man har ikke sett på konsekvensene for flyselskapene og evnen til å ivareta grunnleggende samfunnsfunksjoner. Min klare forventning er at regjeringen og Stortinget faktisk reverserer forslaget før det blir vedtatt.

Frode Sørensen jobber som lege på redningshelikopteret i Tromsø. Han er klar på viktigheten av at pilotene er kjent med de lokale forholdene.

– Det er en stor fordel at pilotene vi flyr med er norske eller nordiske. På sikt, hvis man får dårlig rekruttering av norske piloter, så vil vi få utfordringer med kommunikasjon og avgjørelser i dårlig vær, sier han.

– Vi opererer i all slags vær, og ofte i skikkelig dårlig vær. Da er det viktig å ha piloter som er kjent i området og med klimaet.

Vil harmonisere med EØS-regler

Ivar B. Prestbakmo er statssekretær for forskning og høyere utdanning, han sier regjeringen ønsker å avvikle alle ekstra lån knyttet til trafikkflyverutdanning.

– Dels fordi dagens modell bygger på at studenten tar det meste av regninga for en dyr utdanning, og mange sitter igjen med milliongjeld uten fullført utdanning, sier Prestbakmo til NRK.

Han mener de private flyverskolene legger stor risiko på enkeltstudenter, siden mange tas opp uten å fullføre utdanningen.

Vil at flyselskaper skal bære mer risiko

Han mener kravene til utdanningene og ansettelse som flyger er annerledes i Norge, og at dette er i strid med EØS-reglene.

– Vi har forpliktet oss til at vi ikke lager egne regler som forskjellsbehandler norske skoler fremfor skoler i Europa.

Prestbakmo sier de skal møte NHO Luftfart i løpet av uken.

– Vi er spente på å høre hva de mener kan være en løsning for en sektor som bygger på at studenten tar all risiko, ikke arbeidsgiveren slik det har vært tidligere, og slik det fortsatt er i mange europeiske land, sier han.