Frykter for hjemmekontoret: – Må tilrettelegge for at hverdagen går opp

– Det er jo veldig mye logistikk i en familie. Spesielt det med å både levere om morgenen og hente om ettermiddagen, kombinert med pendling.

VG møter Ida Lindtveit Røse (31) hjemme i familiens enebolig på Kolbotn en tirsdag i begynnelsen av august. Her bor hun med mannen John Anders Lindtveit Røse og Erle (6), Ylva (4) og Sølve (2).

Familien er tilbake igjen til hverdagen etter sommerferien, og er denne ettermiddagen i full gang med tilberedelse av en taco-middag.

– Hvis vi ønsker at folk skal få barn, må vi også tilrettelegge for at hverdagen går opp. At arbeidslivet er fleksibelt og kan tilpasses familiesituasjonen, sier nestlederen.

Hjemmekontor gir familier mer etterlengtet fleksibilitet, mener KrF-nestleder og trebarnsmor, Ida Lindtveit Røse (31). Foto: Emma Bø / VG

Nå som pandemiårene er lagt bak oss, er Lindveit Røse redd for at arbeidsgivere skal stramme inn på mulighetene for hjemmekontor.

– Når tiden går, så frykter jeg at flere arbeidsgivere igjen får en trang til å styre mer, og har mindre tillit til at folk kan være på hjemmekontor og utføre arbeidet på en effektiv måte.

At ikke alle arbeidsoppgaver kan gjøres fra hjemmekontor, mener hun ikke er et argument mot å ha muligheten på arbeidsplasser og med arbeidsoppgaver der det fungerer godt.

Hun mener erfaringene fra hjemmekontor under pandemien har vist at det er mulig for mange arbeidsgivere å gi nettopp denne fleksibiliteten.

– Det var mange negative konsekvenser under corona selvsagt, men en ting jeg tror mange satte stor pris på var å få mer tid.

KrF-nestlederen, som også var barne- og familieminister i en periode under Solbergregjeringen, peker på at nesten én av tre arbeidstagere opplever at jobben går utover privatlivet.

Med tre små barn er hverdagen en kabal for Krf-nestleder Ida Lindtveit Røse. Foto: Emma Bø / VG

– Jeg tror mange opplevde hjemmekontoret, med alle sine utfordringer, som en lettelse ovenfor logistikken på hjemmebane. Og det mener jeg vi må fortsette å bevare.

Hun peker på at mulighet for hjemmekontor gjør at man slipper pendling.

– Det er ganske stor forskjell på å hente barna kvart over fire og ti på fem. Også for barna sin del.

Mamma Ida Lindtveit Røse rydder av bordet, mens pappa John Anders Lindtveit Røse lager middag. Sølve (2) har allerede forsynt seg med litt salat. Foto: Emma Bø / VG

Politikeren sier fleksibilitet ikke bare et velkomment bidrag i småbarnsfasen, men også ved andre livsfaser, som mot slutten av arbeidslivet:

– Kanskje kan det å ha hjemmekontor en dag eller to i uken gjøre at man velger å stå lengre i arbeidslivet.

Alle skal få ost. Det passer nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse på. Foto: Emma Bø / VG

Også familien Lindtveit Røse tyr noen ganger til hjemmekontor for å få logistikken til å gå opp.

– Vi har satt pris på å kunne ha fleksibilitet. For vår egen del er vi jo veldig glad for at vi får ganske mye hjelp fra besteforeldre og andre som kan bira. Men det er ikke alle som har tilgang til.

Lindtveit Røse understreker at hun, som fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse i Akershus fylke, samt nestleder i KrF, har en litt utradisjonell jobb.

– Men det er klart det er mye som skal rekkes over.

– Mye hjemmekontor kan jo påvirke arbeidsmiljøet?

– Ja, hjemmekontor i stor utstrekning kan være utfordrende for arbeidsmiljøet. Jeg tar ikke til ordet for det. Men jeg mener at hjemmekontor av og til kan være et viktig bidrag for å gjøre det lettere å kombinere arbeidshverdagen og familielogistikken.

<-Nils Brede Moe

Sintef-forsker

Advarer

Nils Brede Moe i Sintef har forsket på hjemmekontor - og han advarer bedriftene mot å være for rigide overfor sine ansatte om de skal forsøke å huke dem inn til kontoret igjen.

– Det er viktig å forsøke å finne gode løsninger sammen med arbeidstakerne. Hvis ikke arbeidsgiverne gjør det, går det gærent, sier Moe.

Han påpeker at det er dyrt å erstatte dyktige medarbeidere som slutter fordi bedriften nekter å la dem ha hjemmekontor.

– Motiverte arbeidstakere har det mye bedre, og presterer bedre - og da får du også et bedre arbeidsmiljø.

Samtidig presiserer han at han har forståelse for at bedrifter opplever et behov for å ha de ansatte fysisk på jobb - i hvert fall noe av tiden.

Ansatte som møter på jobb, og som deltar i den uformelle småpraten med kolleger, bidrar nemlig også til arbeidsmiljøet.

– Du må ta det positive fra begge. Både det å sitte hjemme, og være sammen. Bedrifter som får dette til, går ofte kjempebra, sier Moe.