Kortversjonen
- Ane Bjørgen (14) er blant flere ungdom som frykter at skolenedleggelser vil gi henne lang reisevei til skolen og kutt i fritidsaktiviteter.
- Helsesista mener vurderingene bak nedleggelsene av skoler ikke er til barnets beste og frykter store konsekvenser for den psykiske helsen.
- Fylkeskommunen mener skolenedleggelser er nødvendig for bedre økonomi og bredere utdanningstilbud.
– Hvis skolen min legges ned, må jeg reise til Otta som er cirka en time i buss hver vei. Og det kan bli lengre på vinterføre, sier Bjørgen til VG.
14-åringen går på Lom ungdomsskole og er tirsdag på Hamar for å demonstrere mot skolenedleggelsene i Innlandet.
Les også: Dette må du vite om skolenedleggelsene i Innlandet
– Lekser må jo blir på kvelden, og jeg har fritidsaktiviteter som fotball som derfor må kuttes ut. I tillegg har jeg to hester som jeg må selge, sier Bjørgen.
– Det blir kjempevanskelig, legger hun til.
Ved siden av står Johanne Bakke (16). Hun rammes ikke av nedleggelsene, men kjenner mange som gjør det.
– Jeg føler skikkelig med dem, sier Bakke.
– At de legger ned skolene i distriktet og vil ha alt samlet på ett sted, skaper mindre samhold mellom lærere og elever og mer utenforskap, sier Lars Aandstad.
Han og de to andre 15-åringene Sebastian Lunner Eriksmoen og Caspian Flismyren Helland har møtt opp med hver sine plakater på demonstrasjonen:
- «Det er vi som er fremtiden til Solør»
- «Bevar Solør VGS!»
Fylkeskommunen i Innlandet har mistet mange elever de siste årene, og det forventes at elevtallet vil fortsette å synke.
Dette har ført til økonomiske utfordringer. Fylkeskommunen mener det er nødvendig å legge ned skoler for å kunne tilby et bredere utdanningstilbud på færre steder.
– En bygd som ikke har en skole, vil dø ut, sier Eriksmoen.
– Jeg vil ha vennene mine her, og jeg vil ikke at de skal flytte til de større bygdene, legger han til.
Aandstad og Helland ønsker å starte på Sønsterud Naturbruk, som er ett av skoletilbudene som vurderes å legges ned. De understreker at de alle kjemper for å beholde studiespesialiserende på Flisa og på andre tettsteder.
– Jeg driver med styrketrening, bryting og boksing på fritiden, sier Aandstad og sier han heller vil prioritere dét enn reisevei.
– Du er redd du ikke får tid til hvis det blir lengre reisevei?
– Det kan bli vanskelig, ja.
Tale Maria Krohn Engvik, kjent som «Helsesista», holdt appell på scenen tidligere tirsdag.
– Sårbare barn og ungdom er de som rammes hardest av nedskjæringen, sa hun blant annet.
– Tenker du disse nedleggelsene er til barnets beste?
– Nei, det er derfor jeg reagerte da jeg så hvilke skoler og linjer som skulle legges ned. Med den fagkunnskapen jeg har som helsesykepleier og dialogen jeg har hatt med mange ungdommer som sliter, skjønner jeg at dette kan få såpass store konsekvenser at man umulig kan lande på at dette er for barnas beste, sier hun til VG etter appellen.
Blant bekymringene til Engvik er lange reiseveier og eventuell innflytting på hybler.
– Hvordan er det for en 15-åring?
– For noen kan det være fint og riktig. Kanskje trenger de å komme seg vekk fra et lite miljø. Men veldig mange har det ikke sånn. De ønsker ikke dette. Jeg skulle gjerne sett mer forskning på det, men det er helt klart stor risiko knyttet til flytting til hybler, som ensomhet og savn til familierelasjoner.
Mer konkret savner Engvik forskning på langtidseffektene tidlig utflytting kan ha:
– Jeg har snakket med voksne som har fortalt: Jeg flyttet på hybel og det var greit, men jeg ble altfor tidlig selvstendig, jeg lærte å pushe mine grenser for mye, jeg ble ikke flink til å be om hjelp, så nå sitter jeg her som en utbrent voksen og klarer ikke gjøre jobben min, forteller hun.
– Den beskyttelsesfaktoren som både skolen, fritidsaktiviteter, idrettslag og familie er, den er så utrolig verdifull. Vi må ikke ta bort slike beskyttelsesfaktorer.
Les også: Jan Martin (16) tok pappas traktor – kjører seks timer for å redde skolene