Frp vil ha lovendring etter «Kasper»-saken:– Noe av det groveste jeg har lest

Etter NRKs sak om «Kasper», som ble isolert i skolens kjeller i halvannet år etter å ha blitt mobbet, retter Fremskrittspartiet kraftig kritikk mot dagens system for håndtering av mobbesaker.

– Dette er et av de groveste eksemplene jeg har lest om, sier Himanshu Gulati, stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen for Frp.

Han mener at Kasper-saken viser en systemsvikt, og at det haster med politiske grep.

– Det er uakseptabelt at slike saker får pågå i årevis uten at det ryddes opp. Loven må endres for å hindre at flere barn blir ofre for et system som ikke fungerer, sier han.

Krever lovendring

Partiet har allerede fremmet flere forslag i Stortinget, og ønsker at:

• Kommuner og skoleledere kan få bøter og sanksjoner mye tidligere dersom saker ikke følges opp raskt.
• Det blir lettere å pålegge mobbere skolebytte, fremfor at det er ofrene som må flytte.
• Mobbeombud får mer myndighet til å gripe inn og ilegge sanksjoner, i stedet for at Statsforvalteren har det overordnede ansvaret.

Frp vil nå ta saken videre til Stortinget.

De har varslet at de vil utfordre Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på om hun mener dagens system er godt nok.

Vil øke bemanning

Leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (Rødt), reagerer sterkt på historien om «Kasper».

– Det gjør vondt i hjertet å lese om et barn som har det så dårlig på skolen. Det som gjør det ekstra vondt, er at vi vet han ikke er alene. Altfor mange barn opplever mobbing og utenforskap, sier hun til NRK.

Nyholt mener saken illustrerer en større systemsvikt – særlig knyttet til bemanning i norske skoler.

– Mange lærere opplever at de ikke har tid til å følge opp elevene sine. Klassene er for store, og laget rundt eleven er for svakt. Når man ender med å plassere et barn alene i et kjellerrom, er det et tegn på at systemet ikke fungerer, sier hun.

Rødt mener forebygging er nøkkelen, og etterlyser flere ansatte.

– Trygghet er en forutsetning for læring. Vi må investere i barndommen, og det betyr å styrke skolen. Dette er en politisk prioritering vi har stått i lenge – og som vi vil fortsette å kjempe for, sier Nyholt.

Hun understreker at både offer og mobber må følges tett opp.

– Alle barn har rett til et trygt og godt læringsmiljø. Når man tyr til å isolere et barn i kjelleren, har systemet sviktet fullstendig.

Advarer mot for rask bruk av sanksjoner

Kunnskapsdepartementet sier de ikke kjenner alle detaljer i Kasper-saken, men reagerer på opplysningene som er kommet fram.

– Basert på det som er kjent, framstår det som at skolens oppfølging ikke har vært bra nok. Det er bra at Statsforvalteren har fulgt opp saken på initiativ fra foreldrene, sier statssekretær Øyvind Jacobsen til NRK.

Han understreker at det finnes flere virkemidler i dagens lovverk, blant annet mulighet for Statsforvalteren til å ilegge tvangsmulkt dersom kommuner ikke følger opp pålegg.

Samtidig mener departementet at løsningen sjeldent er straff.

– Statsforvalteren er for langt unna

I dag er det Statsforvalteren som har ansvaret for å følge opp brudd på elevers rett til et trygt og godt skolemiljø.

Gulati mener dette ikke fungerer godt nok.

– Statsforvalteren blir et grått, fjernt ledd langt unna elevene. De kommer med pålegg, men vi ser gang på gang at ingenting skjer. Mobbeombudet er tettere på barna og skolen, og bør ha makt til å reagere tidligere, sier han.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er store forskjeller i hvordan mobbeombudene fungerer mellom fylkene, og at ordningen har utfordringer.

De vurderer endringer, men har foreløpig ikke konkludert.

Pålagt skolebytte

Frp ønsker at det skal bli enklere å flytte mobberen – og ikke la offeret bære byrden.

– Når mobbing pågår over tid, må det få konsekvenser. Det kan ikke lenger være slik at det er mobbeofrene som må bytte skole – det er mobberen som bør flyttes, sier Gulati.

Departementet sier at skolebytte for mobber allerede er et mulig virkemiddel – men at det skal være en nødløsning.

– Det skal kun brukes i helt spesielle unntakstilfeller, og dersom andre, mindre inngripende tiltak ikke hjelper, sier statssekretær Øyvind Jacobsen i Kunnskapsdepartementet.

Han legger til at det dessverre forekommer at mobbeofre selv velger å bytte skole for å få fred.

– Derfor er det viktig at pålagt skolebytte et et virkemiddel som kan brukes av både kommunen, fylkeskommunen og Statsforvalteren der ingen andre tiltak virker, sier Jacobsen.

Ny tilskuddsordning

Departementet viser til at regjeringen nylig har opprettet en tilskuddsordning som skal hjelpe kommuner med å etablere egne skolemiljøteam.

– Teamene skal hjelpe skolene som har de største utfordringene, slik at flere barn og unge får det trygt og godt på skolen, sier statssekretær Øyvind Jacobsen.

Departementet åpner for at systemet kan forbedres og viser til at det nå pågår en evaluering av den nye opplæringsloven som trådte i kraft i 2024.