Frp fortsetter veksten etter brakvalget

Frp går mest frem på VGs første meningsmåling etter valget – men Ap ville fortsatt vunnet om dette var resultatet.

Sylvi Listhaug, her like etter valgresultatet Foto: Helge Mikalsen / VG

• 

• Martha C. S. Díaz

Oppdatert tirsdag 14. oktober kl. 18:23

– Frp må jo være godt fornøyde med at de holder nivået og vel så det etter valgresultatet, som nok var overraskende høyt, sier tallknuser Thore Gard Olaussen i Respons analyse.

På meningsmålingene de gjorde for VG før valget, lå Frp rundt 20-tallet. Så gjorde de sitt beste valg noensinne, med et valgresultat på 23,8 prosent oppslutning.

Det har ikke stoppet opp, ifølge den første meningsmålingen Respons Analyse har gjort for VG og Aftenposten en måned etter at det var avgjort: Der får Frp en oppslutning på 25 prosent.

– De fleste av de nye velgerne i denne undersøkelsen er folk som ikke stemte ved valget, sier Olaussen.

Noen av Frps kjernesaker har også vært høyt oppe på agendaen den siste måneden: Gjengkriminalitet og svenske kriminelle nettverk.

– Dette er gode FrP-tall som viser at folk vil ha mer frihet gjennom lavere skatter og avgifter, økt trygghet ved at vi bygger opp politiet og sikrer nye virkemidler for å bekjempe kriminalitet, sier Frp-leder Sylvi Listhaug, og fortsetter med å gjenta slagordet fra valgkampen om at Frp vil «stanse sløsingen» for å prioritere kjerneoppgaver.

Dette sa hun på valgnatten:

Ap styrker seg

Noen av sofavelgerne har også sluttet seg til Ap – som vant valget, og får fortsette i regjering. De går opp fra 28 til 28,4 prosent oppslutning.

– Det er typisk at partiene som blir utpekt som valgvinnere styrker seg en måned eller to etter valget. De pleier ikke være de store endringene, og det har vel ikke skjedd noe dramatisk heller i den nasjonale politikken som skulle gi noen store utslag, sier Olaussen.

Se Støres seierstale her:

De borgerlige partiene får 82 mandater, mens partiene på venstresiden får 87 mandater. Det vil si det samme som valgresultatet på valgnatten, før det bikket over til 81 versus 88 mandater etter en dramatisk fintelling.

Venstre og KrF bytter plass

Venstre skulle nok gjerne ha ønsket seg at dette ble valgresultatet i stedet: De får 4.2 prosent, og kommer seg opp over sperregrensen fra valgresultatet på 3,7 prosent.

– Det er ikke en stor endring, men de får noen av velgerne tilbake som rømte til Høyre og MDG. Det gjør at de løfter seg over fireprosentnivået.

KrF, på den andre siden, mister en del Høyre-velgere, og havner under sperregrensen med 3,6 prosent oppslutning.

Sånn var stemningen i KrF etter valgresultatet på 4,2 prosent oppslutning:

– Her har noen av velgerne vendt tilbake til Høyre, uten at det bidrar så mye for Høyre.

De går opp til 14.9 prosent oppslutning fra krisevalgresultatet på 14,6.

At små endringer kan få store utslag for Venstre og KrF understreker hvor jevnt valget faktisk var, mener Olaussen.

– Her bytter KrF og Venstre roller, men med små justeringer. Så det skulle ikke så mye til for at Venstre kunne gått over sperregrensen ved valget, og det skulle heller ikke så mye til for at KrF skulle gått under.