Frp foreslår restriksjoner på strømeksporten

Strøm vies stor plass i Frps forslag til nytt partiprogram; det skal ikke bygges utenlandskabler som presser norske strømpriser opp.

– I den situasjonen som er nå – og i all overskuelig fremtid – vil ikke Europa kunne tilby fornybar, regulerbar kraft og da er det ingen grunn til å etablere kabler, sier programansvarlig Hans Andreas Limi til VG.

Frps landstyre skal behandle det nye partiprogrammet til våren.

<-Hans Andreas Limi, programansvarlig Frp

Limi mener at kablene til Tyskland og Storbritannia har bidratt til økte strømpriser. Det var for øvrig Tord Lien (Frp) som var Olje- og energiminister da OED i oktober 2014 fattet vedtak om å godta de nødvendige konsesjonene for begge kablene.

– Men det var den rødgrønne regjeringen som satte det hele i gang. Hverken Lien eller hans etterfølgere kunne forutsi energisituasjonen i Europa, sier Limi i dag.

Vil reforhandle

Programkomiteen foreslår å reforhandle kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia.

– Det skulle være kraftuvekslingsavtaler, men er blitt rene eksportprosjekter der Norge sender kraft til kontinentet og får veldig lite tilbake, sier Frps energipolitiske talsmann Marius Arion Nilsen.

I tillegg stengte Tyskland ned sine kjernekraftverk midt i en europeisk energikrise.

Les også: Hvem har ansvaret for strømkablene til Tyskland og England?

– At tyskerne kunne legge ned like mye kjernekraftproduksjon som nesten all norsk vannkraft, burde fått Norge til å reagere tidligere, sier til Nilsen.

<-Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) fra Aust-Agder

Men kraftanalytiker Olav Botnen hos Volt Power Analytics, heller kaldt vann i blodet på Frp-duoen.

– Disse kablene eies 50–50 av Statnett og tilsvarende nettselskap i Tyskland og Storbritannia. Å forandre slike avtaler til å gå mot ikke-optimal drift, sitter nok langt inne, sier han til VG og legger til:

–⁠ Når det er bikkjekaldt i Norge og vi trenger mer strøm, er det gjerne bikkjekaldt på kontinentet også, og da fyrer de opp sine dyreste og mest forurensende kraftverk. Spørsmålet er om de vil stille opp for Norge når vi ikke stiller opp for dem, mener Botnen.

Botnen mener også at Norge vil nyte godt av billig sol- og vindkraft som ventes å øke kraftig de neste årene.

<-Kraftanalytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics

–⁠ Vil Frp fornye de to danske strømkablene som snart pensjoneres?

– Det må i så fall være en helt ekstraordinær situasjon hvis det er nødvendig for å sikre norsk kraftforsyning. Vårt utgangspunkt er at vi ikke trenger flere utenlandskabler, sier Limi i Frp.

Kabelfakta

Kabelfakta

Skagerrak-forbindelsen mellom Norge og Danmark består av til sammen fire enkeltkabler med en total maksimal kapasitet på 1700 MW. De to eldste kablene, SK1 og SK2, som ble bygget i 1976 og 1977 og nå nærmer seg pensjonsalderen, har en samlet kapasitet på 500 MW.

Norge har i dag totalt 17 strømkabler til utlandet.

Senterpartiet har allerede signalisert at de vil skrote de to Danmarkskablene. Statnett ser det derimot som rasjonelt å fornye dem og har varslet en utredning.

Eksportrestriksjoner

Frps programkomité foreslår også eksportrestriksjoner når fyllingsgraden i vannmagasinene når et visst punkt, og at norsk vannkraft bør prises høyere enn annen kraft fordi den kan spares.

Frp vil opprette egne prisregioner der utenlandskablene ilandføres og se på inndelingen av dagens strømregioner for å få likere priser internt i Norge.

– Vi må sette en høyere pris på kraften vi eksporterer og lavere på den vi bruker i Norge, sier Nilsen som mener egne «kabelprisregioner» vil gjøre dette mulig uten å skrote kraftbørsen Nord Pool.

Botnen tror ikke det er lett å innføre eksportrestriksjoner basert på fyllingsgrad.

– Det er ganske vanskelig å gjennomføre i praksis og vil kreve innsats og oppfølging fra NVE. Det vil påvirke kontrakter som skal kjøpes og selges i markedet og komplisere krafthandelen.

– Kan Norge ha en høyere pris på vår regulerbare vannkraft?

– Det punktet tør jeg påstå at allerede er oppfylt. Vannkraften er vesentlig høyere priset enn vind- og solkraft. Bare se på prisregion NO2 (Sør-Norge). Her er strømmen høyere priset fordi den er forbundet til kontinentet med kabler og nesten all produksjon er basert på regulert vannkraft der.

Å få likere priser i Norge tror Botnen er vanskelig, selv om man skulle endre dagens prisregioner.

– Linjeforbindelsene er for svake til å samle Norge til ett rike prismessig. Forbindelsene må bygges ut og det kan ta lang tid – sikkert 10 år, sier kraftanalytikeren.

Et bedre grep for å få en jevnere innenlandspris, mener Botnen, er at dagens vannkraftverk kan investere i større generatorer.

– Da kan de kjøre på med dobbel produksjon i de timene strømprisen er høy og redusere eller stoppe helt når den er lav. Men årsproduksjonen blir omtrent den samme, sier Botnen.

Nettleie-grep

Når det gjelder nettleie, foreslår Frps programkomité  at «det offentlige må dekke merkostnadene for strømnettutbygginger som kommer som følge av offentlige pålegg.»

– Det finnes mange eksempler på det. Som elektrifisering av ferger, hurtigbåter, elektriske busser, utallige mer eller mindre grønne satsinger, osv, sier Nilsen.

En fersk NVE rapport viser at nettleien vil øke med i underkant av 25 prosent i årene 2024–2030 fordi nettselskapene skal investere rundt 170 milliarder kroner i strømnettet.