Frihetens pris: Demokratisk motstandskraft 

2 hours ago 1

I år markerer vi 80 år siden frigjøringen i 1945. Friheten vi feirer er ikke gitt – den må stadig forsvares. Men vi ser økende autoritære krefter i verden omkring oss.

I Gaza ser vi en menneskeskapt humanitær katastrofe med grove brudd på folkeretten og omfattende dokumentasjon på folkemord. Ukraina kjemper fortsatt mot Russlands aggresjonskrig.

I flere land trues demokratiet innenfra. Da må vi snakke sammen om hva frihet betyr i dag. Hvilke verdier er det viktig å holde fast ved når fremtiden kjennes utrygg? Hvordan bygger vi demokratisk motstandskraft?

Historien viser at demokratier kan avvikles gjennom egne institusjoner. I Tyskland brukte nazistene folkevalgte organer til å avvikle demokratiet. I dag ser vi en lignende utvikling i flere vestlige land.

Dessverre er vi ikke født med en iboende, demokratisk motstandskraft. Den må bygges på nytt for hver ny generasjon.

Nedbrytingen av demokratiet  

Et ekte demokrati gir rom for ytringsfrihet og organisasjonsfrihet – og dermed også for at intolerante og autoritære ideer kan få fotfeste. Dette er toleransens paradoks: Toleransen kan misbrukes av de intolerante. Filosofen Karl Popper poengterte dette: Hvis vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot intolerante krefter, vil toleransen tape.

Dette er toleransens paradoks: Toleransen kan misbrukes av de intolerante.

Ungarn og Tyrkia er urovekkende eksempler, hvor de demokratisk valgte lederne Orbán og Erdoğan gradvis uthuler demokratiet fra innsiden. Domstoler svekkes, pressefriheten knebles, grunnlover endres og politiske utfordrere forfølges for å sikre udemokratisk makt.

Men også antatt stabile demokratier trues. I verdens mektigste land, USA, ser vi hvordan demokratiet på systematisk måte kan undergraves og bygges ned når en demokratisk valgt leder går til angrep på rettsstaten, pressefriheten, og selve valgsystemet. I USA og i Europa ser vi økt antisemittisme og angrep mot jødiske minoriteter. Vi ser at ytringsfriheten til pro-palestinske demonstranter blir slått ned på i flere land, og at FNs spesialrapportør til Palestina sanksjoneres av USA. Alt dette truer det åpne, tolerante og demokratiske samfunnet.

Når ytringsfriheten blir en plattform for hat, løgn og konspirasjoner, får ekstreme ideologier fotfeste i offentligheten. Holdninger og språk som før levde i nettets mørkeste avkroker, er nå å se i regjerings- og presidentkontorer.

Demokratisk beredskap

Heldigvis er den demokratiske infrastrukturen fortsatt sterk i Norge, med redaktørstyrte medier, uavhengige domstoler og høy tillit i befolkningen. Samtidig ser vi også her følgene av de samme kreftene og mekanismene som vi ser internasjonalt: Økende polarisering, og en liberal samfunnsorden under press fra konspirasjonsteorier, desinformasjon og et fragmentert mediekonsum. Også i Norge blir Pride-symboler og minoritetsrettigheter fremstilt som politisk ekstremisme. Og debattene om både samers rettigheter og klimakrisen preges av verbale angrep i et polarisert klima.

En undersøkelse utført av NRK viser at nær halvparten av unge mellom 18 og 39 år frykter reaksjoner hvis de sier hva de mener. Medietilsynet har funnet at én av fire mellom 16 og 20 år har opplevd hatprat på nett. Ifølge SSB har 80 prosent av unge sosiale medier som nyhetskilde. Spørsmålet er hva slags konsekvenser denne utviklingen etter hvert får for demokratiet, også i Norge.

Ja, vi opplever at mobilisering for demokratiske verdier har effekt – men er innsatsen tilstrekkelig? Sikrer dagens opplæring av nye generasjoner i folkestyre tilstrekkelig demokratisk beredskap?

I dag må vi være på vakt mot mekanismer som både historien og samtidens vaklende demokratier viser oss, nemlig at minoriteter er de første skyteskivene når strømninger som kan true demokratiet, begynner å bevege seg – og at andre grupper deretter raskt kommer under antidemokratisk skyts. Politisk opplever vi i dag et nært altomfattende fokus på militær beredskap for å unngå krig. Vi etterlyser økt demokratisk beredskap for å sikre demokratiet – og dermed freden.

Vi etterlyser økt demokratisk beredskap for å sikre demokratiet – og dermed freden. 

Skolen - vår viktigste forsvarslinje 

Demokratisk motstandskraft må læres, trenes og forankres i hver generasjon. Slaget om fremtidens demokrati står ikke bare i forsvarsbudsjettet eller på slagmarken, men også i klasserommene. Vi må lære og trene opp unge i kritisk tenkning, forståelse for menneskerettigheter og evne og vilje til demokratisk deltakelse. Vi må ufarliggjøre uenighet og skape verdsettelse av forskjellighet. Og vi må øve opp evnen til å lytte for å forstå den vi er uenig med, og til å stå opp for egne meninger. Ikke minst må vi øve opp modighet til å justere synspunkt når andres erfaringer og argumenter gir ny innsikt og utfordrer vår forståelse av verden.

Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge tar denne utfordringen på alvor. Vi har verktøyene, kompetansen og står klare til å øke innsatsen. Skal Norge lykkes, må innsatsen være nasjonal, systematisk og vedvarende.

Friheten har en pris – men å miste den koster langt mer.