«Frekk kjole», virkelig?

Emilie Enger Mehl møtte opp for å snakke om jenters rettigheter, men Nettavisen var mer opptatt av kjolen hennes.

Heiko Junge / NTB

mandag 14. oktober kl. 15:43

<-Caroline Louise Wiig (17)

Sentralstyremedlem Bergen FpU

I helgen delte Plan Norge ut Jenteprisen for 13. året på rad. Prisen deles ut til en person eller aktør i landet som har gjort en viktig innsats for jenters rettigheter og likestilling, og i år vant skuespiller Iman Meskini.

Da er det utrolig ironisk at Nettavisen vinkler artikkelen om Jenteprisen 2024 på justisminister Emilie Enger Mehl sin kjole.

Saken handler ikke om mote, men om arrangementet.

Hadde de skrevet det slik hvis det var en mannlig justisminister som gikk i en «frekk» dress? Neppe.

Foto: Skjermdump, Nettavisen

Ekstra irriterende blir det når kjolen er helt alminnelig og passende til arrangementet, men blir omtalt som «frekk» - antagelig fordi den sitter tett på kroppen.

Her skal de få klikk ved å objektivisere ministeren, med andre ord.

Det er ikke første, og sikkert ikke siste gang, dette skjer med justisministeren.

Også i 2022 ble det skapt kontrovers rundt Mehl og kjolen hun hadde på seg.

Den gangen ble det zoomet inn på kroppen hennes og gitt kommentarer på «hvorvidt man kunne se trusen hennes eller ikke».

Hvorfor skjer dette med kvinner i maktposisjoner, selv i 2024? Det er vanskelig å forstå.

Kvinner går ikke inn i politikken for å bli vurdert ut fra klesvalgene sine, men for å gjøre en jobb.

Likevel ser vi gang på gang at fokuset rettes mot hvordan kvinner ser ut, snarere enn hva de faktisk gjør eller sier.

Er noen uenig i jobben man gjør, grumses det lettere inn sammen med usaklige ting - som utseende, alder eller hva man legger ut på Instagram.

I stedet for å få kritikk der man burde, handler det plutselig om en kjole.

Det mest paradoksale er at mange av disse kommentarene kommer fra journalister – en yrkesgruppe som historisk sett har vært overrepresentert på venstresiden, en politisk retning som i flere tiår har hatt kvinnesak som en av sine viktigste fanesaker.

Det er derfor urovekkende at vi ikke har kommet lengre enn dette.

Hvorfor i all verden spør journalisten «Hvor er kjolen fra?» under et arrangement for jenters rettigheter? I en sak som ikke handler om mote?

Hva med å stille spørsmål om hva regjeringen gjør for kvinners rettigheter?

Dette er så åpenbart at det føles dumt å si det: Fokuset i politikken må handle om hva som blir gjort og sagt, ikke om hvilke kjoler eller dresser som blir båret.