Fransk skitopp om Norge-smell: – Noe veldig mange har advart mot lenge

Frankrikes sportssjef Pierre Mignerey mener Finland og Norges problemer er alvorlig for langrennssporten.

Både Norge og Finland har fått svakere økonomi i langrenn. Her Johannes Høsflot Klæbo og Iivo Niskanen, som begge satset utenfor landslag sist sesong, men nå er tilbake. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er dessverre noe veldig mange har advart mot lenge. Nå er det blitt en realitet for selv de største nasjonene, sier Mignerey til VG.

Han var i flere år renndirektør for langrenn i FISFISDet internasjonale snøbrett- og skiforbundet.. Nå er Mignerey sportssjef i det franske skiforbundet – som omfavner alpint, skiskyting, langrenn, hopp og kombinert blant annet.

I fjor høst fortalte han om økonomiske problemer i det franske forbundet. Juniorlag ble lagt ned og støtteapparat kuttet.

Over tid har Mignerey vært bekymret for langrennsportens utvikling, mens flere andre nasjoner også har slitt økonomisk.

Pierre Mignerey, sportssjef i det franske skiforbundet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Nå sukker han over at Norge, langrennssportens største nasjon, mister to store sponsorer (utgjør til sammen 17 millioner) etter kommende VM-sesong i Trondheim.

Finland har over tid vært i krise. Løperne har fått beskjed om at de må ut med en egenandel på inntil 500 euro i forbindelse med verdenscuphelger.

– På den ene siden er det veldig trist og alvorlig, men på den andre siden kan det også være en mulighet for langrennsmiljøet og hele FIS-familien til å ta tak i disse spørsmålene og jobbe sammen, sier Mignerey.

Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug og Therese Johaug - tre av de største navnene i moderne langrenn - har alle sagt at endringer må til.

Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I Norge har langrennsløperne de siste årene også fått stor kamp om oppmerksomheten med blant annet noen av verdens beste fotballspillere og friidrettsutøvere.

– Skandinaviske nasjoner er nå mest påvirket av den siste utviklingen og utfordret av andre idretter. Som diskutert tidligere, er jeg sikker på at vi kan finne løsninger hvis vi er klare til å jobbe sammen og søke allmenne interesser i stedet for våre egne nasjonale interesser, sier Mignerey.

Han mener langrenn må gjøre et solid arbeid med å planlegge kalenderen nøye, diskutere formatene på konkurranser, utvikle arrangementene og få frem nye profiler for å gjøre sporten mer attraktiv.

– Jeg er sikker på at det rom for forbedring. Kostnadsreduksjoner for lagene og arrangører må til. Men vi må jobbe sammen for å få til dette.

Johannes Høsfot Klæbo og Lucas Chanavat fra verdenscupen i Trondheim sist vinter. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mignerey peker på at langrenn har tøff konkurranse fra skiskyting, som har sterkere økonomi og er mer populært i Mellom-Europa. Tyskland vil for første gang på 24 år ikke arrangere verdenscup i langrenn.

Høsten 2022 sa Lucas Chanavat, kanskje Johannes Høsflot Klæbos største utfordrer til VM-gullet i sprint, at langrenn føltes som en døende sport.

Og hva med Frankrikes økonomi foran vinteren?

– Jeg har følelse av at situasjon i Frankrike er mer eller mindre stabil nå, og har inntrykk av det gjelder også de andre i Sentral-Europa. Det er absolutt ikke ideelt, men vi er blitt vant til å jobbe med våre økonomiske rammer, sier Mignerey.