Fortviler over høye kommunale avgifter: – Folk sier de ikke har råd til å bo

– Fortsetter det nå, så snakker vi dobbel husleie. Så det er klart, alle merker det, sier Anne Elton.

Hun er styreleder for Ammerudlia borettslag i Oslo.

De ikoniske Ammerud-blokkene er et kjent syn nordøst i Oslo. De er en del av Ammerudlia borettslag.

Med 985 leiligheter er borettslaget i bydel Grorud et av landets største.

Nå betaler de et åttesifra beløp i kommunale avgifter. For i år bikker summen 10 millioner kroner.

– Og det er mye penger. Selv om vi er store, så er det mye penger, sier styreleder Anne Elton.

Og økninga har vært brå:

Vanligvis har gebyrene økt med noen titusener i året.

I 2022 økte de med ca. 300.000.

Så eksploderte det. De siste to årene har de økt med nesten 3 millioner.

– Nå nærmer vi oss snart en dobling av felleskostnadene for enkelte her på få år.

Noen beboere betaler nå over 2000 kr mer hver måned enn for bare 2-3 år siden.

Ny vannforsyning

Og lite tyder på at det blir bedring framover. For alt i august varsla byrådet store innsparinger og kutt. Samtidig står byen foran store investeringer innen vann, søppel og avløp.

Blant annet bygging av ny vannforsyning for byen. Prislappen nærmer seg 30 milliarder. Blant annet på grunn av høye renter.

– Den regninga må betales, og den deler vi på her i Oslo over gebyret, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V).

Ifølge kommunens egne tall vil vannforsyning-prosjektet alene legge tusenlapper på gebyrene hvert år framover.

Og regninga? Den går blant annet til Anne og de andre beboerne i Ammerudlia.

Der nærmer gebyrene seg nå 15 prosent av fellesutgiftene.

Styrelederen gruer seg alt til neste år. Da ventes et nytt, stort hopp i gebyrene.

Økte gebyrer betyr også at fellesutgiftene stiger.

– Det er ikke noen god følelse å måtte melde ut at du må øke på nytt igjen.

Dobling på få år

Og dette er bare begynnelsen.

Organisasjonen Huseierne har beregna hvor mye gebyrene vil øke framover.

I de 120 største kommunene vil gebyrene for vann- og avløp øke med nesten 60 prosent, fra 2023 til 2027.

Noen steder mer. Som i Oslo. Der vil de mer enn doble seg.

Og det er bare vann- og avløp. Ifølge Huseierne vil også renovasjonsgebyret øke mye.

For eksempel i Trondheim. Der økte renovasjonsgebyret i år med 48 prosent fra i fjor.

I sum så er det snakk om så mye penger at flere kommuner vil ende med årsgebyrer på over 30.000 kroner i løpet av få år. Noen er allerede der.

– I tida framover så er det en risiko for at de kommunale gebyrene blir så høye at det vil være folk som tvinges ut av den boligen de bor i dag, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

De vil rett og slett ikke klare å håndtere de økte kostnadene, advarer han.

– Og det må politikerne ta på alvor.

Under kan du se hvordan gebyrene er i din kommune. Tallene tar utgangspunkt i en bolig på 120 m², og inkluderer moms.

Frykter folk må flytte

Og den situasjonen er de allerede i i Ammerudlia, ifølge styreleder Anne Elton. Hver gang de øker fellesutgiftene, får de tilbakemeldinger fra beboere:

– Om at de faktisk ikke har råd til å bo lenger. At det blir for dyrt, og de vurderer å flytte. Det har vi fått flere tilbakemeldinger på.

Elton syns det er trist å tenke på.

– Nå er vi også en bydel som ikke er den dyreste å bo i i Oslo. Når du da får de tilbakemeldingene, så er det ganske skremmende. For hvor skal da de bo?

Det kan ende med at folk tvinges ut fra kommunen og vekk fra jobb og nettverk, frykter hun.

Betongblokkene på Ammerud er omgitt av luft og grøntområder. Men inne i blokka er det flere som nå sliter med å få pengene til å strekke til, ifølge styreleder.

Foto: Rolf Petter Olaisen

Betongblokkene på Ammerud er omgitt av luft og grøntområder. Men inne i blokka er det flere som nå sliter med å få pengene til å strekke til, ifølge styreleder.

Foto: Rolf Petter Olaisen

Folk sliter, rett og slett. Noe av problemet, ifølge Elton, er at alt øker samtidig.

– Nå som vi har høye strømkostnader, høye renter og sånn, så tenker jeg også at politikere kunne sett litt på de økningene de kjører på kommunale avgifter, sier hun.

Kan senke avgiften

Og det kan de gjøre.

For selv om de har lov til å sende hele regninga for vann og avløp til innbyggerne, så må de ikke.

I Lillestrøm vedtok kommunestyret at gebyret i år bare skulle prisjusteres. Selv om kommunens direktør ville øke gebyrene med over 30 prosent.

Ordfører Kjartan Berland (H) sier det borgerlige flertallet der nå har bedt om full gjennomgang av hele selvkost-systemet. De vil se om det er mulig å drifte billigere.

– Det er fortsatt mye som gjenstår for å få et fornuftig gebyrnivå på de kommunale tjenestene, sier han.

Kommunen får ros av Meyer i Huseierne. Han mener det er et særlig viktig i en tid hvor mange sliter.

– Det har vært et bra tiltak for å skjerme husholdningene i Lillestrøm, sier han.

Ifølge Vea er det ikke aktuelt for Oslo å gjøre noe lignende nå. Det vil koste mye og ha liten effekt, mener hun.

– Om vi bruker 500 millioner av kommunekassa på å senke gebyrer, så vil det gi en reduksjon i gebyret for vanlige folk på rundt 60 kroner. Det er fryktelig lite, sier hun.

Her kan du se gebyrene i Norges mest folkerike kommuner:

Vil ha gebyr-brems

I Ammerudlia er styreleder Anne Elton forberedt på nok et kraftig gebyr-hopp.

– Det er den store, stygge ulven på høsten når vi begynner å budsjettere. Hvor mye økes det i år?

Nå må politikerne sette bremsene på, ber Elton.

– Jeg håper jo på at de dette året kanskje besinner seg noe.

Vea sier byrådet gjør det de kan for å unngå så store økninger.

– Vårt mål er å holde veksten i gebyrene lavere enn det den forrige byrådet klarte. Samtidig må vi erkjenne at gebyrene kommer til å øke, sier hun.