Fortsatt får mange mykoplasma. Hvor lenge er det vanlig å hoste?

1 day ago 5



Mange hoster og hoster. Hvor lenge kan man smitte andre?

Publisert: 01.11.2024 05:56

Kortversjonen

Stadig flere går til legen på grunn av luftveissymptomer. Nå er det mest av mykoplasma og rhinovirus blant luftveisinfeksjonene. Det viser FHIs ukesrapport som kom torsdag.

Forekomsten av covid synker akkurat nå. Og influensa og RS-virus er på et lavt nivå.

Forekomsten av mykoplasma-infeksjon er imidlertid høy.

Men hvor lenge er det egentlig vanlig å hoste når man har mykoplasma-smitte? Og hvordan vet man at det er mykoplasma man har?

Fastlege Marte Kvittum Tangen gir deg svarene. Hun er leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– Det er viktig å skille mellom at man er smittet med mykoplasma, og at man har utviklet mykoplasma-lungebetennelse, sier allmennlege Marte Kvittum Tangen. Foto: Anita Sælø

1. Hvor lenge er det vanlig at man hoster ved mykoplasma?

– To til tre uker. Noen i en kortere periode, andre i en noe lengre. Men det er ikke som ved kikhostekikhosteKikhoste kalles for hundredagershosten. Det er en smittsom luftveisinfeksjon som forårsakes av kikhostebakterien Bordetella pertussis.. Man hoster som regel i en kortere periode ved mykoplasma.

2. Barn og naboer hoster. Hvor utsatt er man for smitte?

– Mykoplasma er en nærdråpesmitte, så det smitter ved hosting. Men mykoplasma er mest smittsomt når infeksjonen er mest aktiv. Det er i starten, altså i den første uken, av sykdommen. Men i teorien så er sykdommen smittsom så lenge man har symptomer.

3. Når kan barn gå på skolen og i barnehagen?

– Allmenntilstanden avgjør det. Hvis de har feber, bør de være hjemme. De bør også være hjemme de første dagene om de har veldig mye hoste. Det er også for å unngå å smitte andre.

4. Kan mykoplasma gå over av seg selv?

– Ja. Det er vanlig for de aller, aller fleste. Det tar vanligvis tre til fire uker.

5. Hvordan vet man at det er mykoplasma man har?

– Da må man ta en PCR-PCR-PCR er en metode som brukes til å identifisere bakterier og virus. PCR-testen ble ofte brukt under pandemien for å påvise eller avkrefte koronavirus i Norge.neseprøve. Mykoplasma gir ikke så høyt utslag på CRP, mellom 20 og 60. På blodprøver slår det heller ikke særlig ut på senkning eller hvite blodlegemer.

De fleste som får mykoplasma, hoster i tre–fire uker. Man kan også få symptomer på forkjølelse, sår hals, hodepine, muskelverk, litt feber. Foto: Fred Goldstein, Crestock

6. Hvordan unngår man å smittes?

– Det viktigste er å holde på vanlige smittevernråd som alle lærte under pandemien, holde en avstand på 1 meter og ha god håndhygiene.

7. Er mykoplasma-lungebetennelse en risiko for barn?

– For de fleste er det ikke det. Men noen må legges inn på sykehus. Ofte har de da en annen underliggende sykdom eller annen infeksjon samtidig.

8. Hva er symptomene på mykoplasma-infeksjon?

– Det er viktig å skille mellom at man er smittet med mykoplasma, og at man har utviklet mykoplasma-lungebetennelse. Noen få får en alvorlig infeksjon med lungebetennelse eller infeksjon i et annet organ. Noen får ikke symptomer i det hele tatt av mykoplasma. Andre får symptomer på forkjølelse, sår hals, hodepine, muskelverk, litt feber. Noen kan få øreinfeksjon eller bihulebetennelse.

9. Hvilke symptomer har lungebetennelse?

– Hoste, litt feber og tungpust gjelder for alle lungebetennelser. Det er symptomer som utvikler seg over lengre tid. Mykoplasma-lungebetennelse utvikler seg litt saktere enn vanlige lungebetennelse. Det tar lengre tid før man får symptomer. Det er mer vanlig med tørrhoste, ikke så mye slim som i andre bakterielle infeksjoner. Man vil merke at allmenntilstanden er dårlig.

Håndvask er fortsatt et smart tiltak om man ønsker å unngå smitte av bakterier eller virus. Foto: Morten Uglum

10. Hvordan behandles mykoplasma hos lege?

– De som har lette og ikke alvorlige symptomer, trenger ikke antibiotika. Mykoplasma-infeksjon som har utviklet seg til lungebetennelse, trenger antibiotika. Det er symptomene man har, og hvilke organer man har infeksjon i, som lungene, som avgjør om man skal ha antibiotika. Det er ikke svaret på PCR-prøven som avgjør det. Man bør ikke behandle med antibiotika om det ikke er grunn for det.

11. Kan man få to infeksjoner samtidig?

– Ja. Det kan skje i noen tilfeller. Det er mer alvorlig enn å bli smittet med én infeksjon. Immunforsvaret klarer å håndtere én av infeksjonene, men kan ha problemer med to. Det gir en høyere risiko for veldig små barn, eldre og dem med underliggende sykdom. Det vil merkes godt på allmenntilstanden. Selv om noen har mykoplasma, kan de ha fått en annen infeksjon samtidig. Det har vært mye rhinovirus nå og kikhoste.

Read Entire Article