– Fortjener ikke en Lotto-kupong!

– Uverdig og et svik, sier NFU-leder Tom Tvedt om Stavanger kommunes behandling av utviklingshemmede i boligkø. Professor stiller spørsmål ved om loddtrekning er i tråd med loven.

William Høibo (28), som har stått sju år i boligkø, trakk ikke vinnerloddet forrige ukes loddtrekning. Stavanger kommune la ikke vekt på hvor lenge deltakerne i loddtrekningen hadde stått på venteliste. Foto: Kristian Jacobsen

– Når boligtilbudet for mennesker med funksjonsnedsettelse er så dårlig, at tilfeldigheter må avgjøre hvor et menneske skal bo, så er det uverdig og et svik fra samfunnets side.

Det sier Tom Tvedt, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– Det kan ikke overraske noen i bystyret at 90 mennesker med utviklingshemming nå står på venteliste for bolig, sier Tom Tvedt. Foto: Jan Nordtveit

Han retter tungt skyts mot Stavanger kommune og de politisk ansvarlige for å ha innført et nytt prinsipp i Norge: Loddtrekning om det begrensede antallet boliger til personer med utviklingshemming.

Han sier Elena Myhre (22), William Høibo (28) og de 32 andre som var med i trekningen, fortjener et stabilt, trygt og tilpasset hjem.

– De fortjener ikke en Lotto-kupong. Hvor ble det av verdigheten? spør Tvedt.

Skyter på politikerne

Som Aftenbladet har skrevet, kvalifiserte 34 personer seg til å være med på kommunens trekning om kjøpsrett til seks nye leiligheter med bemanning som vil stå klar på Våland om drøyt to år.

– Stavanger kommune sier de har innført loddtrekning for å sikre likebehandling og unngå diskriminering?

– Hovedproblemet er ikke loddtrekningen, men at bystyret i Stavanger ikke prioriterer mennesker med funksjonsnedsettelser. De har skjøvet dette foran seg i år etter år. Det kan ikke overraske noen i bystyret at 90 mennesker med utviklingshemming nå står på venteliste for bolig. Når man endelig får noen nye boliger, er de så få at man velger loddtrekning. Det betyr at hvis du har et voksent barn boende hjemme, så kan du risikere at hun aldri kommer til å flytte ut.

– Kan risikere å aldri vinne

– Hvis du har uflaks år etter år?

– Ja, hvis du har like flaks som jeg har i Lotto, kan du risikere å aldri vinne. Hvilke andre tjenester i Stavanger holder på sånn? Ingen!

– Tenk deg at din gamle mor trenger sykehjemsplass, og så sier kommunen: Nei, det er loddtrekning! Da hadde saken til og med havnet i NRK. Dette viser at mennesker med funksjonshemninger er nedprioritert, mener Tvedt, som blir kokvarm når han snakker om dette.

– Den største funksjonshemningen som finnes, er dårlige holdninger og mangel på kunnskap. De nederst ved bordet taper alltid. Jeg kjenner mange som lever i en svært alvorlig situasjon i år etter år. De er utslitte. De orker egentlig ikke mer. Så skal de få beskjed: Nei, det er loddtrekning! Det er helt uhørt, sier Tvedt.

Er loddtrekning lovlig?

I utgangspunktet kan loddtrekning være et lovlig virkemiddel, sier professor Karl Harald Søvig, professor ved Universitetet i Bergen.

Han er en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett samt helse- og sosialrett.

Tvilende: Karl Harald Søvig, professor Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen / BERGENS TIDENDE

Hvis en ytelse er en lovfestet rettighet, må utvelgelsen skje gjennom en individuell vurdering av personens behov. Tilfeldigheter skal da ikke spille inn. Men et tilbud om å få kjøpe en leilighet i et bofellesskap, er ikke en lovfestet rettighet. Det er tjenestene rundt beboerne som er lovfestet.

– En slik kjøpsrett er nok noe kommunen tilbyr, uten at det er en rettighet, sier Søvig.

Vanskelig eller umulig å skille?

– Da står kommunen friere til å velge kriterier for utvelgelse enn ved lovfastsatte ytelser. Men kriteriene for utvelgelse må være saklige, sier han.

– Hva betyr kravet om saklighet?

– Det er legitimt å sette rammen for ordningen, ut fra kommuneøkonomi. Men om formålet er å hjelpe dem med størst behov, må utvelgelsen skje for å nå dette målet, sier Søvig, og understreker:

– Loddtrekning for denne typen ytelser vil bare være aktuelt når det er vanskelig eller umulig å skille søkerne ut fra behov.

Elena Myhre (22) fra Kvernevik var heldig og trakk et vinnerlodd. Dermed får hun kjøpe seg inn i en leilighet i et nytt bofellesskap med døgnbemanning. Foto: Anders Minge

Han nevner som eksempel loddtrekning mellom søkere til høyere utdanning som har samme poengsum.

Man kan også tenke seg at en kommune tilbyr tomter til barnefamilier, og lar det være loddtrekning mellom de som har ett barn, to barn osv.

Individuelle forskjeller?

– Er det individuelle forskjeller mellom de som står på venteliste til bolig, må kommunen gjøre en vurdering av dette. Selv om det er arbeidskrevende, vil det gi større sannsynlighet for å nå målet. Nemlig at de mest trengende får kjøpe bolig, sier Søvig.

Aftenbladet kjenner til at det er det til dels store forskjeller blant noen av de 34 personene som deltok i trekningen om kjøpsrett. Enkelte er relativt selvstendige, og i stand til å gjennomføre praktiske gjøremål i hverdagen uten bistand. Andre er svært hjelpetrengende, og må av hensyn til helse og sikkerhet ha kontinuerlig omsorg og tilsyn døgnet rundt.

I tvil om loddtrekning er rett

– Er loddtrekning mellom så ulike personer et saklig virkemiddel?

– Å bruke loddtrekning er sikkert gjort i beste mening. Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker. Men det kan her fremstå som at forskjellene er for store til at det er saklig å avgjøre kjøpsrett ved loddtrekning, sier Søvig.

Han sier kravet om saklighet er et sentralt prinsipp i forvaltningsretten, fastslått av Høyesterett flere ganger. Prinsippet skal blant annet hindre vilkårlighet og tilfeldigheter. Og sikre at forvaltningen vektlegger lovlige hensyn.

– Ofte et køprinsipp

Aslak Syse er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og én av landets fremste eksperter på velferdsrett.

Syse mener det ikke finnes noen sikre eller lovfestede måter å vurdere hvem av de 34 aktuelle personene som skal få tilbud om å kjøpe seks boliger.

Men:

– Ofte vil man ved tildelinger følge et køprinsipp. Først i tid, best i rett. Dette gjelder for eksempel for kulturarrangementer. Andre ganger avgjøres tildelinger ved vurdering av kvalifikasjoner, for eksempel ved opptak til studier, skriver han.

Professor Aslak Syse Foto: Berit Roald / NTB

Stavanger kommune la ikke vekt på hvor lenge deltakerne i loddtrekningen hadde stått på venteliste.

Trekning når de står likt

I spørsmål om tilgang til helse- og omsorgstjenester gjelder som regel et behovsprinsipp, påpeker Syse. Den som har størst behov, kommer først i køen. Øyeblikkelig hjelp går alltid foran.

– Loddtrekning er også et velkjent tildelingsprinsipp der folk vurderes å stå helt likt. Det har vært benyttet i idrettssammenhenger ved ellers like prestasjoner.

– Støter an mot kø- og behovsprinsipp

– Når kommunen har kommet med forslaget om loddtrekning for å tildele boliger, støter det an mot både kø- og behovsprinsippet. Like fullt kan det være en aktuell tildelingsmåte, skriver han.

Syse viser til at finansminister Jens Stoltenberg nylig har gått inn for skattelette på 125.000 kroner for 100.000 unge i arbeid. Hvem som får skatteletten, skal avgjøres ved loddtrekning.

Men professor Syse påpeker uansett:

– Det kommunen oppnår ved å foreslå en kontroversiell tildelingspraksis, er at diskusjonen gjelder dette valget, og ikke at kommunen har tilrettelagt altfor få boliger, sier Syse som har ledet flere offentlige utvalg, blant annet ett om likeverd og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Anbefaler «fredelig tildeling»

– Det som ville være rimelig nå, er at kommunen setter seg ned med foreldre og pårørende til de 34, og finner ut hva som vil bli vurdert til å være den beste prosessen for å få en fredelig tildeling.

– Samtidig kan foreldre og pårørende i denne sammenhengen få signalisert tydelig behovet for ytterligere botilbud, og ikke la tildelingsmåten bli «hovedsaken», mener professor Aslak Syse.