Forsvaret kan ikke finansieres med partipolitiske kjepphester

Høyre-leder Erna Solberg (bildet) vil ha lavere skatter for å ruste opp Forsvaret. Her under militærøvelsen «Trident Juncture» i 2018. Foto: Heiko Junge, NTB

Med Høyres forslag om skattekutt i 30-milliardersklassen starter krigskassen i minus.

Høyre vil ruste opp Forsvaret gjennom lavere skatter og vil ikke engang snakke med finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om et skatteforlik. Det oser av uansvarlighet.

Enhver krise er en god anledning til å ri sine egne kjepphester. Norsk politikk er forutsigbart på den måten. Uavhengig av om krisen handler om strøm, krig eller pandemi vil partienes svar være påfallende like.

Skal ruste opp økonomien på magisk vis

Slik sett er ikke Høyres utspill om å ruste opp Forsvaret gjennom å redusere statens inntekter noe verre enn det man ser fra andre partier. Venstre var i kjent stil raskt ute med å varsle at satsing på Forsvaret må bety færre fridager.

Høyre på sin side mener det er tid for å prioritere hardere, men hva vil Høyre prioritere? Nøyaktig det samme som før. Gjennom å kutte 30 milliarder i blant annet formuesskatten skal norsk økonomi på magisk vis ruste seg selv opp til å bære krevende forsvarsinvesteringer.

Men dette er ikke tiden for økonomisk ønsketenkning eller voodootriks i skattepolitikken.

Dette er tiden for å besinne seg. Som et resultat av president Donald Trumps skilsmisse med Europa, opplever Russlands president Vladimir Putin solid drahjelp i sin angrepskrig mot Ukraina. Ledere over hele Europa lurer nå på hvordan de skal svare på trusselen.

Kort sagt må Europa gjenoppbygge industriell kapasitet for å kunne etablere en varig og realistisk avskrekking mot en overivrig nabo. Det kommer til å koste.

Krigskasse i minus

Med Høyres forslag om skattekutt i 30-milliardersklassen starter krigskassen i minus.

Resonnementene bak Høyres politikk er kjent: Gjennom lavere skatter til de rikeste skal statens skatteinntekter bli høyere av seg selv. Det høres tilforlatelig ut. Dessverre er det lite som tyder på at det fungerer, spesielt når vi vet fra tidligere at regningen blir sendt til vanlige arbeidstagere gjennom høyere avgifter.

Det er også påfallende at utspillet kommer kort tid etter at Høyre har sagt bastant nei til Stoltenbergs invitasjon til et bredt skatteforlik. Gjennom et slikt arbeid kunne nemlig partiene blitt enige om et skattesystem som både tok innover seg Forsvarets investeringsbehov og forutsigbarhet for næringslivet, og som kunne stått seg over tid.

Gamle kjepphester i ny innpakning

Høyre har rett i at skattepolitikken er viktig når norsk økonomi skal inn i beredskapsmodus. Næringslivet må ha pusterom til å gjøre nødvendige investeringer. Samtidig må staten ha forutsigbare inntekter for å ruste opp et forsvar som er bygget for fredelige tider.

Skattepolitikken må også tilpasses og veies opp mot offentlige utgifter, slik at vi ikke glemmer å ta vare på dem som trenger det mest. Ikke minst må grunnlaget for politikken være rettferdig for å kunne stå seg over tid. Slik kan vi få trygghet rundt de økonomiske prioriteringene som trengs i tiden fremover.

Situasjonen er for alvorlig til at alle svarene kan være gitt på forhånd. Tvert imot kunne prosessen frem til et skatteforlik ha bidratt til å gi partiene en mer felles forståelse for effekten av ulike skatter og fått frem ny kunnskap om hva som virker.

Det vil ikke Høyre. I stedet vil partiet ri gamle kjepphester i ny innpakning.

Når Høyre samles til landsmøte denne helgen, bør delegatene spørre seg om partiets kjepphester er viktigere enn forsvar av Norge.