Forskningsartikler om alt fra seksualitet til miljø ble flagget som spam

Engasjerte lesere kontaktet oss og fortalte at artikler de delte fra oss, også ble flagget som spam når de prøvde å dele dem videre, skriver Aksel Kjær Vidnes. Foto: Anders Moen Kaste

Facebook sensurerer forskning og faktabasert kunnskap. Det bør bekymre og engasjere flere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et debattinnlegg i Aftenposten 14. oktober fortalte Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) at de har fått Facebook-kanalen sin blokkert.

HL-senteret er et nasjonalt viktig forskningssenter som arbeider med forskning og formidling. Det er dypt alvorlig om det blokkeres av en så sentral kanal som Facebook.

Forskning og kunnskap bør formidles åpent i offentligheten. Og offentligheten er der folk er. 60–70 prosent av befolkningen bruker Facebook jevnlig (Kantar). Facebook må fortsatt regnes som en svært viktig offentlighet i Norge. At forskning og kunnskapsformidling regelrett sensureres, slik HL-senteret opplever, er uholdbart.

Om vi sammenligner med tiden før sosiale medier, ville det ha vært som om NRK eller Aftenposten hadde sagt «nei, holocaust-forskning skal vi ikke formidle. Det er spam og utroverdige saker». Det ville ha skapt ramaskrik.

HL-senteret er dessverre ikke alene om å oppleve Facebooks sensur. Det kan virke som at Forskning.no også har kommet i dette miserable selskapet.

Artikler flagget som spam

Forskning.no er Nordens største nettavis om forskning, med oppunder 2,5 millioner besøk i måneden. Vi eksisterer for å sikre at norsk offentlighet har fri og tilgjengelig tilgang til forskning. Inntil nylig kom en god andel av våre besøk fra Facebook, hvor vi har rundt 156.000 forskningsinteresserte følgere.

Det endte brått i sommer. Fra en måned til en annen gikk vi fra å kunne ha mange titusen daglige sidevisninger fra Facebook til å sitte igjen med bare en fjerdedel.

Begrunnelsen? Den må vi se langt etter. Facebook forteller ingenting, og det er ingen vi kan kontakte.

Kan nedgangen likevel ha en forklaring? Vi kan bare ane, men det skjedde åpenbart noe i løpet av sommeren: Artikkel etter artikkel ble flagget som spam og dermed skjult for brukerne. Engasjerte lesere kontaktet oss og fortalte at artikler de delte fra oss, også ble flagget som spam når de prøvde å dele dem videre.

Det kan virke helt tilfeldig hva slags artikler som ble markert som spam. Fra artikler om seksualitet til miljø. Blant det som ble sensurert, var artikler med titler som «Det er sammenheng mellom langvarige ryggsmerter og mental helse», «Skogen har tredoblet seg på hundre år» og «Kan droner gjøre tellingen av rein mer effektiv?»

Det er umulig å vite eller forstå hvorfor dette ble blokkert fra å vises til de 156.000 personene som ønsker å få oppdateringer om forskning.

Aksjon eller algoritmer?

Andre medier har meldt om Facebook-nedgangen tidligere, så det kan hende vi er rammet av det andre medier har opplevd før oss. Men når HL-senteret forteller om sensuren de opplevde, vekkes mistanken om at det er et sammenfall her.

Det kan være en aksjon blant folk som misliker det vi bidrar med i offentligheten. Det er nok av dem som misliker vitenskapelig fundert informasjon. Eller det kan være en algoritmisk endring, ren teknologisk uflaks. Uansett årsak fører det til et svært uheldig utfall: Forskning sensureres.

Konsekvensen er at Facebook har litt mindre forskningsinnhold og at norsk offentlighet får mindre nyheter om vitenskapelige oppdagelser og funn.

Vi jobber ufortrødent videre med å nå ut bredt med forskning, men dette bør bekymre norske politikere. Det bør bekymre at forskning er blant det som sensureres på Facebook, uten forklaring eller begrunnelse, enten det handler om holocaust eller ryggsmerter.