Forskere uenige om myr som flomstopper

– I går begynte de å lage dette demningssystemet og i dag holder myra igjen store mengder vann. Effekten er ganske umiddelbart, sier Oda Sofie Dahle.

Hun er prosjektleder hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som er i full gang med å restaurere myrområder i Skien.

– Holder på vannet

– Myra vil holde på mye mer vann, som en svamp, i stedet for at vannet fyker nedover i en bekk og ut i Skien. Vannet blir holdt igjen i disse dammene og i torva i bakken, forklarer Dahle.

I forskningsmiljøer er imidlertid den flomdempende effekten omdiskutert.

– På et tidspunkt blir myra full, men den kan ta flomtoppene sier forsker Anders Lyngstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han mener det kan ha en positiv effekt, spesielt i bratt terreng.

– Når du restaurerer ei bratt myr, så får du en positiv effekt ved at du forsinker vannet litt. Det er litt mer usikkert med flate myrer, sier Lyngstad.

NVE er skeptiske

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er skeptiske og etterlyser mer forskning på hvordan man kan dempe flom.

– Myrer har svært begrenset flomdempende effekt. Det virker flomdempende på små flommer i små elver, men ikke ellers.

Det sier Hege Hisdal som er direktør for hydrologi i NVE. Hun mener myrområdene ikke vil ha innvirkning på de store flommene med store skader.

– Først og fremst trengs det mer forskning og utvikling for å finne ut av hvilke løsninger som har best effekt. Vi må kunne kvantifisere det for å se hvor vi skal få mest igjen for de investeringene vi gjør for å dempe flommer, sier Hisdal.

– Vi kan fikse naturen

Lyngstad peker likevel på at restaurering av myrer er veldig positivt for natur og klima, og for hele vassdraget og hvordan det fungerer.

– I en tørkeperiode vil vannet slippes sakte ut. Det betyr at du ikke får like tørre forhold i vassdragene i etterkant. Det kan også være fint for vasskraftindustrien at vannet kommer mer jevnt.

Og hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vil de uansett fortsette å restaurere myrområder.

– Det er bra for biomangfoldet og for vadefugl og insekter. Det gir håp for fremtiden og for ungdom som tror at naturen er ødelagt. Vi kan faktisk fikse den, smiler prosjektleder Dahle.