Forskere slår alarm: Stadig færre villreinkalver

– Dette er svært bekymringsfullt, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I Knutshø villreinområde er det funnet gjennomsnittlig 34 kalver pr. 100 simler (hunndyr) og ungdyr.

– Dette er svært lavt, og kommer på toppen av en utvikling vi har sett over lengre tid, sier Hansen.

Han legger til at forskerne ikke har noe klart svar på hva som er årsaken. Den lave kalveandelen kommer fram etter siste kalvetelling.

• Kommer du over en flokk villrein, pass på at du ikke skremmer dem. I fjor fikk en fotograf nemlig 10.000 kroner i bot for å bevisst gå etter villrein

Parasitter fra sauer

Forskere mener at det foregår smitte av parasitter fra beitende sauer. Samtidig er de usikre på hvor stor betydning det har.

– Det kan være at villrein til en viss grad er motstandsdyktige mot denne type smitte. Dermed er det usikkert om det får følger for reproduksjonen eller overlevelsesevnen, sier Hansen.

Knutshø hører til det store villreinområdet Dovre/Rondane, og må ikke forveksles med fjelltoppen Knutshøe i Jotunheimen.

Villreinbestandene i Dovre/Rondane er de i Europa med minst innblanding av tamrein. Derfor mener forskerne at det er dramatisk når det er rekordlav andel kalver som fødes i Knutshø.

– Det verste er at dette også gjelder flere naboområder. Hele Dovre-regionen er generelt dårlig, sier Hansen.

• Når Yngvild ser en villreinflokk, kjenner hun på respekt, ydmykhet - men også uro for framtida.

Uvisst om effekten av rovdyr

Alle kommuner i fjellregionen i Innlandet skal i høst avgi uttalelser om hva slags villreintiltak som bør gjennomføres.

Det er en svært engasjert debatt, der ulike interesser innen jakt, forvaltning, reiseliv og naturvern kolliderer.

Denne uka har det vært folkemøter om villrein både på Otta og Dombås.

Der kom det fram flere anklager om at rovdyreffekten er undervurdert. Lokalbefolkningen viser til en rekke eksempler på at jerv og kongeørn har angrepet villreinkalver.

– Vi vet ikke nok om effekten av rovdyr på de lave kalvetallene. Rovdyr som jerv og kongeørn kan nok spille en større rolle i noen villreinområder enn det man tidligere har antatt, sier Hansen.

Han mener at vi mangler forskning og dokumentasjon på dette, og at en viktig del av prosessen er å lytte til lokalbefolkning og jegere.

• Vil bedre vilkår for rein: Foreslår tunnel på Dovrefjell

Forstyrrelser fra mennesker

NRK publiserte i forrige uke en artikkel om villreintrekket som går mellom turisthytta Rondvassbu og parkeringsplassen Spranget i Rondane.

Der kom det fram at dette villreintrekket nesten har forsvunnet.

Villreininteresser ønsker derfor å flytte parkeringsplassen tre kilometer vekk fra nasjonalparken. Meningen er at dette skal gi mindre forstyrrelser.

Bremset Hansen bekrefter at det også er lave fødselstall for dette området, men er usikker på om menneskelig ferdsel her isolert sett fører til færre kalver.

– Årsaken er nok mer sammensatt. Alle monner drar, og dessverre i feil retning.

– Flytting av parkeringsplassen på Spranget vil med stor sannsynlighet ha positiv effekt på villreinen i Rondane nord. Så får andre uttale seg om man bør gjøre det eller ikke, sier han.

Varierende tall for resten av landet

Det står generelt bedre til lenger sør i Norge, ifølge det siste tallmaterialet. Men det var lave tall i Setesdal-Ryfylke, spesielt i sør, hvor det også er jaktfredning i år.

Rapporten peker på at 45 kalver pr. 100 simler/ungdyr på Hardangervidda heller ikke er høyt. Her er det nå satt i gang tiltak mot skrantesjuke.

GPS-merking av rein

– Men hvis problemet er mangel på kunnskap, hva gjøres med det?

– Vi er nå i gang med et nytt forskningsprosjekt på villrein i Snøhetta og Knutshø. Her ble det gjennomført GPS-merking av rein i Snøhetta denne vinteren, og det samme i Knutshø kommende vinter. På samme måte har vi et pågående prosjekt i Rondane.