Forskere etter USA-Ukraina-møtene: - Blir ikke fred i morgen

– Det som er helt sikkert, er at det ikke blir fred i morgen. Russland viser ingen tegn til vilje til å pause krigshandlingene nå, sier Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier til VG.

– Russland vil nå prøve å vri situasjonen til sin fordel, og trolig hale ut tiden for å oppnå noe, sier Karsten Friis, seniorforsker på NUPI.

– Russland kommer til å vise seg som en svært vanskelig forhandlingspartner, sier Sten Rynning til VG.

Han er professor i statsvitenskap og krigsstudier på Syddansk Universitet, og regnes som en av Nordens fremste eksperter på sikkerhetspolitikk.

– Jeg tror ikke at Russland vil godta de vilkårene som USA og Ukraina nå er enige om. Men Moskva ønsker heller ikke å provosere USA. Nå starter et komplisert spill, hvor Russland vil forsøke å få flere av sine krav oppfylt, sier Rynning.

30 dagers våpenhvile

I samtalene mellom forhandlere fra USA og Ukraina i Saudi-Arabia tirsdag, har Ukraina stilt seg bak USAs forslag om å få på plass en 30 dagers øyeblikkelig våpenhvile.

Ifølge en felles erklæring fra møtet skal USA forhandle videre med Russland om fangeutveksling, løslatelse av sivile som Russland holder i de okkuperte områdene, og tilbakeføring av ukrainske barn som russerne har tatt ut av Ukraina med makt og sendt til russiske områder.

– Vi tar dette med oss til Russland i håp om at de vil si ja til fred. Ballen er nå på russisk banehalvdel, sa USAs utenriksminister Marco Rubio etter møtene i Jeddah.

IMPONERT: Karen-Anna Eggen roser Ukraina for at de har fått USAs støtte for noen av sine prioriteringer. Foto: Frode Hansen / VG

– Ukrainerne spiller kortene sine veldig godt nå, sier Karen-Anna Eggen.

– At de har klart å snu dette i samtalene med USA, er imponerende. Og jeg tror nok de er villige til å gå med på det som i utgangspunktet egentlig er en dårlig fredsavtale eller våpenhvileavtale, fordi det gir dem en pause i krigen. Men så er spørsmålet hva som skjer videre når Putin og Trump skal snakke sammen, fortsetter hun.

KNUST: Dette hotellet i den ukrainske byen Kryvyi Rih fikk store skader etter et russisk angrep natt til onsdag. Foto: Ukrainas redningstjeneste via Reuters

Må vise kort

De nordiske forskerne tror at Russland nå vil forsøke å hale ut tiden for å prøve å vri prosessen til sin fordel.

– Det mest positive er at Russland nå blir tvunget til å vise sine kort, om de mener alvor med å gå inn i en prosess med USA om våpenhvile. Personlig tror jeg ikke de mener alvor. Putins mål er fortsatt å ødelegge Ukraina, og ingenting vi har hørt fra Moskva tyder på at målet er forlatt, sier Karsten Friis til VG.

Sten Rynning er usikker på om Russland i det hele tatt vil være med på en prosess ut fra dokumentet som USA og Ukraina har forhandlet fram:

– Russland viser ingen tegn til fredsvilje. De har allerede avvist forslag om en fullstendig våpenhvile. Premissene fremstår uakseptable for Russland akkurat nå. De har en viss suksess med å drive de ukrainske styrkene tilbake i Kursk, og de har luftherredømmet over Ukraina.

– Russland har de siste dagene demonstrert makt med nye og omfattende angrep mot ukrainske mål med droner og missiler. Det kan være starten på en mer intens krigføring fra russisk side, sier han.

Forskerne er imidlertid samstemt om at den russiske krigførende part også har behov for en pause for å regruppere. Og de sier at russisk økonomi er svak og presset, og at det kan tale for at Russland vil gå med på en del av Ukrainas krav.

Må avskrekke

– Hvor stor er sjansen for at europeiske soldater blir utplassert på bakken i Ukraina som en sikkerhetsgaranti?

– Om det står 20 000 velutstyrte europeiske soldater i Ukraina, så vil det være en viktig sikkerhetsgaranti, sier Sten Rynning.

– Men de må ha et robust mandat og være en reell avskrekking. De europeiske regjeringene må vise vilje til å gå i kamp om nødvendig. Men det viktigste er likevel at USA stiller opp bak dem med etterretning, luftstøtte og forsvarsstyrker, for at det skal være en fungerende sikkerhetsgaranti, legger han til.

SENIORFORSKER: Karsten Friis jobber i NUPIs forskergruppe for sikkerhet og forsvar. Foto: Helge Mikalsen / VG

Politisk grep

Karsten Friis er enig i at mulig europeisk styrke må være villig til å gå i kamp. Men han stiller store spørsmålstegn med om de europeiske regjeringene vil være villige til å sende soldater inn i Ukraina, på premisset om at de kan stå ansikt til ansikt med den russiske krigsmakten:

– Den europeiske koalisjonen av villige land er først og fremst et politisk grep for å vise vilje overfor USA til å stille opp, med eller uten amerikanerne. Samtidig har Moskva gjort det klart at de aldri vil akseptere en europeisk fredsbevarende styrke inne i Ukraina, sier Friis.

Barna skal hjem?

Rynning tror ikke at Russland vil gå med på å returnere ukrainske barn som er tvunget til å forlate Ukraina og som er tatt hånd om i Russland:

– Barnebortføringene er først og fremst ideologisk. Det russiske synet er at ukrainerne er et mindreverdig folk, og Russland ønsker å gjøre disse barna til «riktige russere». Å sende dem tilbake vil for Russland være å underminere sin egen ideologi, sier den danske professoren.

Det er Karen-Anna Eggen uenig i:

– Fangeutveksling er blant de ytterst få prosessene som Russland og Ukraina har klart å gjennomføre i løpet av krigen. Jeg vil tro at Russland kan være villig til å returnere ukrainske borgere som et tegn på forhandlingsvilje, sier hun.