Det mener forfatterne som jobbet for å få ned sykefraværet i tungindustrien. Ett stikkord peker seg ut for å få det til.
Publisert: 14.10.2024 13:28 | Oppdatert: 14.10.2024 13:53
Kortversjonen
- Rolf Røed Enoksen og Bernt D. Nagell har funnet at det å ha eierskap til arbeidsoppgaver kan redusere sykefraværet i tungindustrien.
- En studie av Hydro Karmøy viser at når ansatte får bestemme hvordan arbeidet skal utføres, blir jobben mer meningsfylt, og sykefraværet synker.
- Anders Sæter og Geir Riise bekrefter at sykefravær påvirkes av arbeidsmiljøet og eierskap, spesielt ved muskel- og leddplager og lettere psykiske plager.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– Alt arbeid er meningsfylt. Det har ingenting å si om du graver grøfter eller er kirurg på akutten, sier Rolf Røed Enoksen.
Han har sammen med Bernt D. Nagell skrevet boken «Resepten mot sløserier i arbeidslivet», med utgangspunkt i arbeidet de gjorde på Hydro Karmøy gjennom 13 år. Fabrikken er en klassisk industribedrift hvor de i dag produserer flere hundre tusen tonn aluminium i året.
– Industrien på 1970- og 80-tallet var forferdelig tung og skitten. Det var mange uhell og arbeidsulykker, det var slitasje på folkene. Vi snakket med flere ansatte på gulvet. Alle sa at de så frem til pensjonsalderen, sier Enoksen.
Budskapet til forfatterne er krystallklart: Alle bedrifter i Norge, uavhengig av bransje, kan få et sykefravær mellom 2 og 4 prosent.
Det er et nøkkelord for å forstå dette: eierskap.
– Det som gjør arbeidet meningsfylt, er at folk får bestemme selv hvordan arbeidet best skal gjøres, sier Enoksen.
Enoksen og Nagell mener arbeidet deres med sykefraværet i industrien kan overføres direkte til andre bedrifter. Løsningene er ukompliserte.
Noe økende sykefravær
Debatten om sykefraværet er overalt for tiden. Bakgrunnen er siste måling fra SSB, som viste et sykefravær på over syv prosent. Det er det høyeste fraværet på 15 år. At partene i arbeidslivet denne høsten også reforhandler inkluderende arbeidsliv-avtalenavtalenDet overordnede målet for IA-samarbeidet er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. (IA-avtalen), gjør SSB-tallene enda viktigere.
Forklaringene på hvorfor sykefraværet er så høyt, spriker. Noen mener det er for lett å få sykmeldinger og at dagens sykelønnsmodell er en hvilepute. Andre argumenterer for at lavt sykefravær er noe man kan redusere hvis ledere og ansatte sammen jobber for å redusere det.
Det som derimot er mer klart, er at sykefraværet i Norge er stabilt høyt.
Det man også ser i tallmaterialet, er at muskel- og leddplager samt lettere psykiske plager driver opp fraværet. Husk på denne kategorien.
Les også
Mener så å si alle teorier om ledelse svikter i møte med sykmeldinger
– Snu pyramiden
Læringspunktet som Enoksen og Nagell trekker frem, og som de mener muliggjør et sykefravær mange bedrifter nå bare tør drømme om, er enkelt fortalt følgende:
– Et lavt sykefravær handler om at folk har det bra på jobb. For at folk skal trives i jobben, må arbeidet være meningsfylt. Det som gjør arbeidet meningsfylt, er ikke arbeidsoppgavene, men at folk selv får bestemme hvordan det best skal gjøres. Når folk styres ovenfra og ned, blir det feil, sier Enoksen.
Han er klar på at folk i lengden ikke orker å gå på jobb bare for lønningsposen. Løsningen ble å snu på deler av maktpyramiden på fabrikken. Ved å la de ansatte få større grad få ansvaret for at deres del av produksjonslinjen var mest mulig effektivt, vred de belønningssystemet.
Og ja, sykefraværet stupte fra syv til mellom to og fire prosent.
Les også
Hvordan få ned sykefraværet? – Lederen er viktigere enn legen
Eier du arbeidet ditt?
Anders Sætre og Geir Riise jobber med å få ned sykefraværet i bedrifter og har dokumenterte resultater på tvers av flere bransjer. De skiller mellom flere typer sykefravær. Det er selvfølgelig forskjell på sesonginfluensa, beinbrudd og andre typer sykefravær. Duoen trekker frem sekkepostene som nå øker mest: muskel- og leddplager samt lettere psykiske plager.
Riise er lege og omtaler disse plagene som «mufser». Forkortelsen står for medisinsk uforklarlige fysiske symptomer. Dette er plager som folk opplever som høyst reelle, men legene finner ikke noe galt på prøvene. Fraværet grunnet disse plagene påvirkes i stor grad av hvordan folk har det på arbeidsplassen, mener Sætre og Riise.
– Høyt sykefravær er på ingen måte skjebnebestemt, det kan påvirkes, sier Sætre, som mener kulturen på arbeidsplassen er den klart viktigste driveren.
De er enige i at alle bedrifter kan lykkes med sykefravær ned mot to prosent slik man har klart på Hydro. De er også enige i at eierskap er en avgjørende faktor, noe de slår fast ved å analysere medarbeiderundersøkelser fra en lang rekke bedrifter.
Deler man bedriftene i deres oversikt på to, er forskjellen klar. Den halvparten av bedriftene hvor ansatte i størst grad opplyste at de eide arbeidet sitt, har 2,7 prosentpoeng lavere sykefravær enn halvdelen som ikke opplever like mye eierskap.