For mange løse tråder i energi­markedet til at olje og gass kan fases ut

KOMMENTAR: Det er fremdeles for mange løse tråder i energimarkedet til at olje og gass kan fases ut.

Demonstranter kledde av seg på standen til TotalEnergies på ONS onsdag. Foto: Hilde Øvrebekk

Onsdag stilte demonstranter fra Extinction Rebellion (XR) seg opp nesten uten klær på ONS for, som de selv sier, å fortelle «den nakne sannheten» om olje og gass. Denne gangen kledde de av seg inne i den ene utstillingshallen, ved standen til TotalEnergies.

Hele uken har de demonstrert og krevd at verden skal slutte med olje og gass. Heller ikke karbonfangst og -lagring eller andre teknologier som kan kutte utslipp er en løsning, mener de. Det eneste som må gjøres, er å kutte ut letingen etter ny olje og gass.

Mer ren energi

Samtidig viser tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) at investeringene i ren energi ikke har avtatt de siste årene. De har økt jevnt siden 2018 globalt. Investeringer så langt i 2024 i ren energi og nett har vært høyere enn investeringene i fossil energi, for første gang.

Kompetansen i oljebransjen trengs for å utvikle nye energiløsninger, ifølge IEA. Og da snakker vi ikke bare om fornybar energi, men også andre løsninger.

Men tallene viser også at det stort sett ikke er olje- og gasselskapene som står for denne økningen i investeringer. Bare 1 prosent av investeringene i ren energi kommer fra selskaper som driver med olje og gass.

Av oljeselskapenes inntjening er det så langt bare en liten brøkdel som går til investeringer i ren energi.

Fornybar-bremsen

Tirsdag kom nyheten om at Equinor trekker i fornybar-bremsen. Fornybar-sjef Pål Eitrheim sa til Aftenbladet at selskapet trekker seg ut av flere land, legger prosjekter på hyllen og vurderer lavere bemanning.

Veksten i fornybar-delen må reduseres på grunn av økte kostnader og fraværende inntjening. Kostnadene har skutt i været, inntjeningen er fraværende og rentenivået utfordrende. Pengene renner ut. Havvind-markedet har vært inne i en krise.

Og Equinor er ikke de eneste som opplever dette for tiden. Flere olje- og gasselskaper har det siste året nedskalert investeringene sine i fornybar energi.

«Pragmatisme og realisme»

Den offentlige debatten synes, iallfall fra et næringslivsperspektiv, å gå mer i retning av det som faktisk er mulig å få til. Og ikke bare handler om gode intensjoner og ønsketenkninger.

Ordene «pragmatisme og realisme» var en gjenganger i debattene rundt investeringer i fornybar og ren energi. Selv om en del politikere ennå ikke har tatt dette innover seg. Equinors finansdirektør, Torgrim Reitan, var en av de som satte ord på dette under en debatt om finansiering av det grønne skiftet.

– Dette kan ikke være ulønnsomt eller gi oss dårligere avkastning enn det vi må forvente. Da avventer vi heller litt, sa han.

Svaret?

Hva er så svaret? Akkurat nå er det ikke noen tydelige svar eller noen tydelig retning. Det var det som kom tydelig fram på ONS.

Svaret er ikke subsidier, sa Christian Bruch, president og administrerende direktør for Siemens Energy, under en debatt på ONS tirsdag.

– Vi kan ikke subsidiere oss gjennom det grønne skiftet. Vi trenger privat kapital, sa han.

Og denne kapitalen finnes, i kapitalmarkedene og bankene, ifølge Yves Meyer-Bulow, fondspartner og sjef for investeringsfondet I Squared Capital. Men det tar tid. For dem handler det om å bygge selskaper opp fra bunnen, som fornybarselskapet Conrad Energy, som startet med noen notater på en serviett på Conrad hotell.

– Alle vil at vi skal gjøre alt, fortere. Men vi kan ikke gjøre alt. Det vi driver med tar kanskje 20–30 år å utvikle, sa han.

Vi kan heller ikke låse oss til bare én ting. Det må være løsningsdrevet, og politikerne må lytte til både store og små selskaper, sa Ann Mettler, visepresident for Breakthrough Energy i Europa.

Løse tråder

Det denne ukens ONS har vist i stor grad er at verden ikke er klar for det demonstrantene vil aller mest, at olje og gass skal fases ut. Det er helt greit å demonstrere, det har stort sett vært fredelige demonstrasjoner.

Men det endrer ikke realitetene.

Hva hadde for eksempel skjedd dersom Norge skulle slutte å sende gass til Europa, uten at det er noen løsning for tilgang på stabil energi som monner? Hva hadde skjedd dersom vi kuttet ut all oljeproduksjon og vi ikke kunne lage produktene vi alle bruker i hverdagen, som sko, klær, mobiltelefoner, medisiner med mer?

Det har vært mange diskusjoner og samtaler om det folk tror eller vil at framtiden skal bringe. Men konkrete løsninger er det langt fra på alle områder.

De svarene er ikke her ennå, og vil trolig ikke være her på mange år. I mellomtiden er realiteten at verden fremdeles er avhengig av olje og gass.

ONS 2024 kan enkelt oppsummeres med at det ikke er enkelt, it’s complicated.