For mange israelere er det som nå skjer i Midtøsten, noe som måtte komme

3 days ago 7

For Israel er Hizbollah og Hamas én og samme fiende. Israels mål og metoder i Libanon minner om Gaza, men denne invasjonen blir noe helt annet.

Israel har begynt nok en bakkeinvasjon, nå i Libanon. Det israelske forsvaret (IDF) sier det dreier seg om begrensede, lokaliserte og målrettede raid rettet mot Hizbollahs kommando- og kontrollstrukturer og annen militær infrastruktur. Som i Gaza bedriver også Israel massiv bombing i Libanon, av mål de sier tjener militære funksjoner.

Publisert: 03.10.2024 09:33

Kortversjonen

Israel anser Hizbollah og Hamas som samme type trussel og benytter lignende metoder i Libanon som i Gaza.
Oberstløytnant Sigbjørn Halsne mener Hizbollah er mer rystet nå enn tidligere, og IDF har hatt suksess med deres krigføring.
Israel søker å skape en buffersone i Libanon, og støtten til landet forventes å øke globalt på grunn av forståelsen av trusselen de står overfor, mener enkelte.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

– Jeg anser det ikke som et terrorangrep. Jeg anser det som å erklære krig, sa den amerikanske Midtøsten-eksperten Charles D. Freilich til Aftenposten, noen uker etter det grufulle Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober i fjor.

Freilich, en selverklært sionistsionistEn sionist er en tilhenger av sionismen, den jødiske nasjonalismen som vil ha en egen jødisk stat i større eller mindre delar av det historiske Palestina/Israel. Det er flere varianter innad i sionismen, preget av hvor ytterliggående/tolerant man er. , sa at han tror støtten til Israel vil øke i årene fremover, fordi «folk vil forstå størrelsen på problemene Israel står overfor». I USA, fortalte han, forstår de fleste «at det som nå skjer, er prisen man må betale.»

– Ingen liker å se bildene. Krigføring er ekstremt stygt, sa han.

Underforstått: For mange som er proisraelske, er Israels kriger helt nødvendige. De anses som eksistensielle.

Sist gang Israel, et jødisk land i et «hav» av islam og antiisraelske følelser, kriget i Libanon, kom Hizbollah styrket ut. Denne gangen kan det bli annerledes:

– Det virker som Hizbollah er ganske rystet nå. Den massive bombingen har den effekten Israel ønsker at den skal ha, sier oberstløytnant Sigbjørn Halsne ved Krigsskolen.

Slik er krigene i Libanon og Gaza forskjellig

En krig mot Hizbollah i Libanon er i en annen liga enn krigen som føres mot Hamas på Gazastripen. Ifølge nå avdøde Hassan Nasrallah hadde Hizbollah for noen år siden rundt 100.000 soldater, noe som gjorde dem fire-fem ganger større enn Hamas. Tallene er usikre, men Halsne er klar på at Hizbollah er en langt sterkere militær styrke.

– De er den alvorligste militære trusselen som Israel har, den mest kapable av militsene og de ikke-statlige aktørene i Midtøsten, sier han.

Israel har fått massiv kritikk for Gaza-krigen. Men Libanon trenger ikke bli like skadelig for omdømmet. Det er det primært to grunner til:

Urban krigføring blant sivile, som i Gaza, er vanskeligere – og mer kostbart politisk – enn krig i et mer konvensjonelt lende, som i Sør-Libanon.
Hizbollah og libanesiske sivile – i motsetning til Hamas og Gazas sivile – har mulighet til å flykte. Hizbollah kan trekke seg tilbake, bygge seg opp og vente på en ny dag.

– Med mindre Hizbollah har en slu strategi, virker det som IDF har mer suksess nå enn de hadde i 2006, sier oberstløytnanten.

I 2006 trakk Israel seg ut av Libanon etter omtrent én måned med krig. Det ble sett på som en stor seier for Hizbollah, og populariteten deres økte kraftig.

Det er ukjent hvilken kapasitet – og støtte – Hizbollah har nå, etter mange israelske angrep. Kamper på bakken pågår, bekrefter IDF. Det er meldt om døde soldater på begge sider.

Israel har gjennomført flere luftangrep mot områder der Hizbollah står sterkt. Som her i forstaden Dahieh sør for Beirut. IDFs bakkeinvasjon har foreløpig ikke nådd store, urbane sentre. Tiden vil vise hvor langt Israel går.

Sterke koblinger i «motstandsaksen»

Hamas og Hizbollah, som begge støttes av Iran, har flere fellestrekk. De er kjent som islamistiske politiske partier med en stor militær fløy. Israel har lenge omtalt dem som terrorister. De har også fremmet sin uro knyttet til Irans rolle som støttespiller av dem.

Ifølge proisraelere støtter Iran sine stedfortredere, for å gradvis demoralisere, utarme og isolere Israel. Målet deres på lang sikt er å utslette den jødiske staten, sa Freilich, da Aftenposten snakket med ham i fjor.

Sett fra Iran er Hizbollah og Hamas «buffere» mot Israel og USA. Koblingen mellom aktørene i «motstandsaksenmotstandsaksenIran, Hizbollah, Hamas, Houthiene, Assads Syria og militser i Irak» ble helt åpenbar 1. oktober i år, da Iran nok en gang sendte raketter mot Israel.

Det iranske angrepet skal ha kommet som en reaksjon på Israels invasjon av libanesisk territorium og en rekke drap på høytstående personer.

Israel har forklart angrepet mot Libanon med at 65.000 israelere er blitt evakuert fra Nord-Israel det siste året. Hizbollah har skutt raketter mot sør i sympati med Hamas. Israel har også gjennomført en rekke luftangrep i Libanon.

Israels første mål nå er å utslette Hizbollahs kapasitet i det som skal være FN-kontrollertFN-kontrollertOmrådet mellom grensen i sør og Litani-elven i nord skal etter FN-resolusjon 1701 være under kontroll av FNs fredsbevarende styrke Unifil og den libanesiske hæren. Men disse har ikke vært i stand til å stoppe Hizbollahs aktiviteter. Resolusjonen var ment å få slutt på krigen og på sikt skape varig fred langs grensen mellom Libanon og Israel. område. Trolig vil IDF skape en sikkerhetssone i grenseområdet. Halsne tror ikke de har interesse av å bli værende inne i Libanon.

– Det tviler jeg sterkt på. De vil etablere en effektiv buffersone. Området skal være et demilitarisert område for å unngå at konflikter blusser opp. Men Israel vil måtte få solide garantier fra USA om at FN-styrken blir styrket, for å unngå at Hizbollah overtar området igjen og vokser seg sterkere, mener han.

Styrkebalansen er i Israels - og USAs - favør. Men mye er fortsatt uklart.

Kampherdet IDF

Israel har kriget i Libanon flere ganger før. I 2006, da de trakk seg ut etter en måneds tid, var IDF ifølge Halsne preget av at de ikke hadde god nok trening og militære doktriner.

– De hadde for stor tro på luftmakt alene. Luftmakt kan gjøre mye, men ikke alt. Ikke minst kommer IDF nå med ett års kamperfaring fra Gaza. Det er en uvurderlig ingrediens for en bakkestyrke, sier han.